Tekst og foto: Merete Sillesen
Det begynte som en hobby ved siden av regnskapsjobben i Sandefjord. Nå er det full fres i frityrgrytene til Giang (32).
– Tue Nhi var bare to måneder da vi bestemte oss for å flytte til Norge, sier Giang Thi Nguyen, og snakker om sin og ektemannen Bao Quoc Tas (39) eldste datter, som nå er åtte år og går på skole i Åsgårdstrand.
Lillesøster Olivia er 15 måneder og går i barnehage, mens mamma og pappa jobber.
– Det var litt vanskelig med kultur, klima, mørket, kulda og språket den første tiden. Nå går det bra, og vi trives kjempegodt. Selv om vi savner familien i Vietnam, har vi bestemt oss for å bli i Norge, og vi er norske statsborgere alle fire, sier Giang.
Ønsker det beste for barna
Da Bao fikk mulighet til å studere videre på Bakkenteigen etter at han var ferdig utdannet ingeniør i Vietnam, slo han til. Etter å ha tatt mastergrad i nano- og mikroteknologi, tok han doktorgrad i samme fag. Planen var i utgangspunktet ikke å bli i Norge etter endt utdanning, og Bao reiste tilbake til Vietnam. Men han glemte ikke Norge og alle mulighetene som finnes her.
– Jeg møtte Bao gjennom felles kjente, og siden har det vært oss to. Jeg har bachelor i regnskapslære fra Vietnam, og jobbet i samme by som mannen min, i Sai Gon, sier Giang.
Hun ble fascinert da Bao fortalte om landet langt der nord. Ekteparet er enige om at barn har større mulighet til å velge utdanning og til å skape seg et trygt og godt liv i Norge, enn i Vietnam, og barnas behov settes før alt annet.
– Vi var lykkelige da jeg ble gravid, og bestemte oss for å reise til Norge da datteren vår var født. Vi har bodd her siden 2017 og har ikke angret et sekund, sier Giang.
Bao fikk jobb som lektor på Bakkenteigen, der han nå jobber som 1. amanuensis. Han forteller om gode kolleger og ler når han sier at han til og med har med seg matpakke med brødskiver til lunsj. Det ville aldri skjedd i Vietnam, og han elsker ikke den norske matpakka, men her har han blitt vant til den.
Jobb, skole og gatekjøkken
Giang var hjemme med Tue Nhi den første tiden. Samtidig lånte hun bøker og lærte seg norsk på egenhånd. Da datteren var ti måneder, begynte Giang å jobbe på restaurant. Hun har alltid likt å lage mat, og jobbet med dette til 2020. Hun begynte så på opplæring på Kompetansebyggeren Tønsberg, for å få generell studiekompetanse. Deretter fikk hun studieplass ved Universitet i Sørøst-Norge. Så kom koronapandemien og alt med den.
– Jeg var superhappy da jeg fikk plass på Bakkenteigen, der jeg studerte økonomi og ledelse. Lærerne var flinke, og jeg traff bra folk fra mange land, sier Giang.
– Jeg fikk jobb som regnskapsfører i et firma i Sandefjord. Der jobber jeg fremdeles fire dager i uka, og har det helt topp. Vi har til og med kantine, så jeg trenger ikke matpakke. Giang ler og ser ertende på mannen sin.
Hun sier videre at selv om hun egentlig ikke trengte høyere utdannelse for å få jobb i Norge, ville hun satse, slik at hun kan bli autorisert regnskapsfører og eventuelt bruke utdanningen til noe mer senere.
– Men jeg jobber så mye at det blir lite tid til å studere, sier Giang.
– Jeg savnet det å lage mat til flere enn familien, og startet et bittelite gatekjøkken her i mai i år. Det ble mer populært enn jeg trodde. Vi etablerte enkeltpersonforetak, meldte fra til Mattilsynet, fikk bankterminal og reduserte åpningstiden fra hver dag til fredag, lørdag og søndag ettermiddag. Nå har vi også kjøpt ny salgsvogn, som vi snart skal begynne å bruke.
Gode tilbakemeldinger
Da BYHortens journalist besøker gatekjøkkenet en fredag ettermiddag, er jeg ikke alene. Kunder står i kø ved matvogna til Giang utenfor boligen deres i Aasgaarden 2. Bao er sammen med barna, men overtar for kona i litt stillere perioder. De samarbeider og bytter på oppgavene.
Kundene jeg snakker med har vært her før, og skryter av maten. Slik går jungeltelegrafen, og Giang forteller at hun har mange gjengangere, men at det stadig også kommer nye kunder.
På menyen står vårruller, fritert scampi og fritert kylling. Giang lager mat mens kundene venter. Hun sjonglerer bestillinger, putter riktig antall i papirposer og har en imponerende kontroll på alt. Samtidig småprater hun vennlig med de som står og venter, smiler og ler.
– Vi lager alt fra bunnen, og står på kjøkkenet når barna har lagt seg om kvelden. Vårrullene kan fryses rå, mens kylling og scampi må være fersk, sier Giang.
Hun forteller at de er svært nøye på råvarene de kjøper, og ønsker at maten skal være av aller beste kvalitet.
– Vi synes det er hyggelig å bidra i lokalmiljøet, og har blitt kjent med utrolig mange flotte mennesker, sier Giang.
– Det er gøy å lage mat når kundene er så fornøyde, og vi er takknemlige for å kunne bo i Norge og servere mat fra hjemlandet vårt. På den måten kan vi kombinere det beste fra begge land.
