Tre av Norges viktigste vikingtidshauger ligger i Vestfold. Nå vil Riksantikvaren at nettopp disse – sammen med fire andre monumentale skipsgraver – føres opp på Norges venteliste til UNESCOs verdensarvliste.
Mandag 15. desember leverer Riksantikvaren sin faglige anbefaling til Klima- og miljødepartementet. Målet er klart: å få den norske vikingarven ett stort skritt nærmere status som verdensarv.
Vestfold i sentrum: Borre, Oseberg og Gokstad
Av de syv gravhaugene som trekkes fram, er hele tre fra Vestfold:
-
Borrehaugene i Horten
-
Oseberghaugen i Tønsberg
-
Gokstadhaugen i Sandefjord
Dette er ikke bare Norges mest kjente vikingtidshauger – de er blant verdens mest imponerende monumenter fra perioden.
– Skipsgravhaugene i Norge er uten sidestykke i verden. De syv vi har valgt ut, er de viktigste kulturmiljøene fra vikingtid i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Hun understreker at landskapene rundt haugene er en del av historien: De viser hvordan makt og statsdannelse vokste fram langs «norðrvegr» – veien mot nord, kystleden som senere ga navn til hele landet.
Skipene på museum kan ikke nomineres
Selv om både Osebergskipet og Gokstadskipet er blant verdens best bevarte vikingskip, kan de ikke nomineres som verdensarv.
UNESCO krever at kulturminner må ligge på funnstedet.
Derfor er det selve gravhaugene, med sine landskap, kulturmiljøer og arkeologiske kontekst, som foreslås inn på listen – ikke skipene som står på Vikingskipshuset i Oslo.
– Skipsgravene er mer enn monumenter. De speiler vikingtidens makt, tro og verdier, og gir oss et unikt innblikk i hva mennesker den gang mente var avgjørende for livet etter døden, sier Geiran.
Nye funn og økt kunnskap
Prosjektet har involvert forskere fra hele landet, deriblant Kulturhistorisk museum i Oslo, Arkeologisk museum i Stavanger og fylkeskommunene i Østfold og Vestfold.
De siste årene har gitt nye arkeologiske resultater:
-
Herlaugshaugen i Trøndelag ble undersøkt i 2023
-
Rundehågjen på Myklebust ble gjenåpnet i 2024
Dette arbeidet har styrket grunnlaget for anbefalingen – og samtidig avdekket at flere av kulturminnene trenger bedre bevaringstiltak.
Regjeringen tar den neste beslutningen
Riksantikvarens anbefaling er første steg. Nå er det opp til regjeringen å bestemme:
-
Om vikingarven skal inn på Norges tentative verdensarvliste
-
Om Norge skal starte en formell nominasjonsprosess overfor UNESCO
Norge har tidligere forsøkt en felles nordisk nominasjon, men forslaget ble stoppet i 2015. Danmark gikk videre alene – og fikk fem vikingtids-ringborger inn på UNESCO-listen i 2023.
Norge har i dag åtte verdensarvsteder. Dersom anbefalingen får gjennomslag, kan Vestfold få en sentral rolle i det neste.
