Næringsminister Vestre og landbruksminster Pollestad intervjues om matmarkedet i Norge under Landbruksdirektoratets Kunnskskapskonkurane. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vær og krig ga ustabilt år for norsk matproduksjon

2023 var et svært krevende år for korn-, gras- og grønnsaksprodusenter i Norge, mens de internasjonale markedene stabiliserte seg. Dette går fram av Landbruksdirektoratets markedsrapporter for 2023 som ble presentert på Landbruksdirektoratets Kunnskapskonferanse.

Sesongen i 2023 startet med tørke, etterfulgt av regn og flom, noe som rammet det norske jordbruket hardt i fjor, viser markeds- og omverden rapportene fra Landbruksdirektoratet som ble presentert under Kunnskapskonferansen 7. mars. Her finner du opptak av alle de interessante presentasjonene om norsk matproduksjon og mye annet om det som rører seg i norsk landbruk.

Mindre stabilitet

Ustabilt vær og internasjonal uro gjør det vanskeligere enn før å lage treffsikre prognoser.

– Det vil alltid skje uventende markedsendringer i løpet av et år. Men summen av endringene var nok større i 2023 enn hva vi pleier å se. Årsakene var mange og sammensatte, og gjorde det utfordrende å lage treffsikre prognoser, sier direktør Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.

Dårlig kornavling

En kombinasjon av tørke og flom gjorde at den norske kornhøsten var rekordsvak. Prognosen for 2023-24-sesongen viser at produksjonen av korn, erter og oljefrø blir hele 43 prosent lavere enn i forrige sesong.

Markedet for egg og kjøtt var også preget av store endringer.

For lite melk og egg, og for mye kjøtt

Melkeprodusentene leverte 1.404 millioner liter melk til meieri, det var 63 millioner liter mindre enn i 2022. Samtidig økte etterspørselen etter meieriprodukter. Dette førte til at lageret for tørrmelk og hvitost ble betydelig redusert, og før jul satte Landbruksdirektoratet ned tollen for melkepulver for å dekke opp for manglende norsk produksjon.

Etter flere år med overskudd på egg, ble det underskudd i flere perioder i 2023. Eggsalget i butikk ble større enn forventet og et høyt internasjonalt prisnivå bidro til at industrien etterspurte mer norske egg enn før.

Det ble produsert 90 600 tonn storfekjøtt, en nedgang på 1,6 prosent fra 2022. Også produksjonen av svinekjøtt, sau og lam gikk ned. Men etterspørselen etter kjøtt ble lavere enn forventet, og det ble lagt mye storfe og svin på lager.

Krig og vær

– Fjorårets vekstsesong er et eksempel på at klimaendringer med mer ekstremvær er krevende for plante-produsentene, og vi må være forberedt på at disse utfordringene vedvarer. Klimatilpasninger blir svært viktig i årene som kommer, sier Moksnes Weie.

Krigen i Ukraina har bidratt til store svingninger i råvareprisene. Selv om krigen fortsatt pågår, sank prisene på de aller fleste råvarer i 2023, også på korn.

– Det er en god nyhet at verdensmarkedsprisene på korn ser ut til å ha stabilisert seg. Korn er blant de aller viktigste jordbruksråvarene i verden og et velfungerende internasjonalt kornmarked er helt sentralt for matvareforsynging og beredskap, sier Moksnes Weie.

Spennende nytt om landbruk

Vil du vite mer om landbruket i Norge og internasjonalt, eller hvordan skogen vår bidrar til å redde klimaet, pluss mye annet interessant stoff, kan du se opptak av Kunnskapskonferansen her.

Selve rapportene finner du her:

Markedsrapporten presenterer tall, utviklingstrekk og fremtidsutsikter for norsk produksjon av jordbruksvarer.

Omverdenrapporten gjør rede for internasjonale rammevilkår, produksjon, handel og prisutvikling.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *