For å nå målet sitt vasket og malte ukrainske Liudmyla Kuryn (45) skip i Horten. I løpet av et år ble hun i stand til å tjene den nødvendige summen til å åpne en frisørsalong.
Tekst og foto: Valentyna Maksymovych
Her klirrer saksen som musikalsk akkompagnement til frisørens jevne bevegelser. Lyset fra lampene understreker hårets glans. I speilet er ansikter som venter på å bli forvandlet. Frisøren er stedet for fornyelse.
Ukrainske Liudmyla Kuryn visste ikke hvordan hun skulle starte et nytt liv i Norge og ønsket til og med å reise hjem. Men gradvis tilpasset hun seg og nådde målet sitt – å åpne en frisørsalong. Hun leier en plass i Horten sentrum. I desember 2024 feiret salongen ett års drift.
– For meg er det viktigste å ha et speil og en servant. Gi meg et hvilket som helst rom så gjør jeg det om til en salong, smiler Kuryn.
Hun husker den gangen moren satte bremser på drømmen hennes ved å sende henne ut for å studere jus.
– Jeg fikk vitnemålet mitt, men jeg skjønte at jeg ville bli frisør, husker hun.
Veien var ikke lett. Som 16-åring jobbet hun med eldreomsorg, som 18-åring solgte hun grønnsaker på markedet, og som 19-åring dro hun til Moskva for å selge kjøtt. Disse prøvelsene lærte henne å være motstandsdyktig.
– En kvinne som aldri gir opp, det kaller hun seg selv, på spøk.
Siden den gang har hun jobbet i 25 år som frisør og hårdesigner, med vekt på individualiteten til kundene sine.
Venninnas råd
Liudmyla Kuryn fra Rivne. Krigen i Ukraina overrasket henne, likt som millioner av ukrainere. Hun håpet det ville vare noen uker. Men situasjonen ble verre.
– Først dro datteren min, søsteren min og jeg til Polen. Vi trodde vi skulle vente til krigens slutt der, men vi skjønte imidlertid at dette ble langvarig. Vi kom til Norge etter råd fra ei venninne som sa at flyktninger blir tatt godt imot her. Vi kom hit tidlig i april 2022, sier kvinnen.
Fred, natur og vennlige mennesker er det som først slo henne ved Norge.
– Folk her er smilende og klare til å hjelpe. Vi fikk alt vi trengte: mat, klær og støtte, deler hun.
Fra mottaket i Råde ble de fordelt til Tønsberg. Den første utfordringen var språket.
– I november 2022 begynte datteren min å gå på skolen, og jeg begynte å lære språket i voksenopplæringen. Jeg har alltid hatt det vanskelig med språk, og norsk var intet unntak, smiler Liudmyla.
Veien til uavhengighet
Før krigen hadde Liudmyla et lite frisørstudio i hjemme. Men hun drømte om å åpne en salong i Kyiv. Krigen endret planene, men ikke drømmen.
I Norge var det nå en kvinne med en klar plan: Å spare opp den nødvendige summen for å åpne sin egen frisørsalong. Det første skrittet mot drømmen hennes var å jobbe på et skip.
– Da jeg kom, ga de meg en rulle og ba meg male detaljene. Jeg liker å male, det er beroligende. Som frisør kjenner jeg denne prosessen. Så, etter å ha tatt voksenopplæringstimer, dro jeg på jobb på et skip, husker hun.
Dette viste seg imidlertid ikke å være noen enkel oppgave. Skipene var store, med mange overflater, og malingen som ble brukt var ikke vanlig. Hvert lag maling gjorde en forskjell.
– Det er ikke rom for unøyaktighet på et skip. Hver centimeter må være perfekt dekket for å garantere pålitelig beskyttelse av fartøyet mot korrosjon, smiler hun.
Arbeidet krevde mye konsentrasjon. I tillegg måtte hun jobbe med ulike verktøy og teknologier. Til å begynne med virket det hele komplisert, men etter hvert ble hun vant til det.
– Så dukket det opp andre oppgaver: Vask av dekk, rens av rust. Jeg jobbet i alle værforhold. Hovedsaken er at arbeidet var godt betalt. Alle i familien vår jobber. Ingen sitter. Når du gjør noe, lever du. Derfor var jeg klar til å jobbe hvor som helst i Norge. Jeg antar at det var derfor jeg klarte å tilpasse meg, tenker hun høyt.
Hun investerte alle pengene hun hadde spart i drømmen. Kjæresten hennes, Aleksandrs Tesla, spilte en stor rolle i denne prosessen.
– Han er fra Latvia og har bodd i Norge i 18 år. Han støttet meg i alt: Han forhandlet, oversatte, hjalp til med papirarbeid. Sammen kjøpte vi det mest nødvendige til det tomme rommet: Speil, servanter, utstyr. Pengene jeg tjente smeltet bort foran øynene mine. Men drømmen var verdt det, smiler Liudmyla.
Resultatet av utholdenhet
Hun sier at for henne er ikke jobb bare business. Dette er et koselig sted hvor hver klient føler seg som en velkommen gjest.
– Vi har en tradisjon i Ukraina – å alltid spandere noe på kunden. Det kan være kaffe, kaker og godteri. Dette er en del av vår tjeneste: å skape komfort slik at kunden kommer tilbake, forklarer hun.
Hun innrømmer at salongen hennes har blitt et spesielt sted for henne. Hver detalj, hvert hjørne er resultatet av hennes utholdenhet.
– Salongen min nå er det jeg drømte. Sentrum, store vinduer og lys. Alt er som jeg forestilte meg. I dag tenker jeg allerede på hva jeg skal forbedre her. Det viktigste er å drømme og jobbe oppriktig. Når du gjør alt med hjertet kommer det tilbake i form av prestasjoner, sier hun.
Liudmyla er overbevist om at hun så dette stedet i en drøm.
– Jeg har aldri vært i Norge, men i drømmene mine så jeg blomster, renslighet, komfort og vennlige mennesker. Jeg gikk med en gråhåret mann gjennom åsene, det var tulipaner overalt, og foran var en bygning med store vinduer. Jeg skjønte ikke hvor det var, for i Ukraina så studioet mitt annerledes ut, minnes hun.
Denne drømmen har pågått i 15 år, og i dag har den gått i oppfyllelse ned til minste detalj.
– Jeg bor i en rolig by, jeg jobber i et studio med store vinduer. Før krigen, 1. nyttårsdag, ba jeg Gud om et fredelig sted med gode mennesker. Dette ønsket gikk i oppfyllelse, selv om stien var vanskelig, smiler kvinnen.
Nytt liv
Å åpne sin egen frisørsalong var et vendepunkt i livet hennes. Det brakte dynamikk og ny mening.
– Jeg elsker jobben min. Mitt motto er å gjøre jobben min best mulig. Tilsynelatende er arbeidet mitt nå ikke bare en inntektskilde, men også en måte å overleve på i vanskelige tider, mener Liudmyla.
Når hun snakker om vanskelige øyeblikk, sier hun at hennes viktigste inspirasjonskilde er datteren på 20 år.
– Datteren min Oleksandra motiverer meg mest til ikke å gi opp. Hun studerer også til frisør i Warszawa. Vi planlegger å jobbe sammen. For meg er det viktig at hun blir selvstendig og står trygt på beina, sier Liudmyla Kuryn.
Hennes erfaring med tilpasning i Norge kan tjene som eksempel for andre. Hun råder til å ikke være redd for vanskeligheter og begynne i det små.
– Ikke vær redd for dette landet. Du må bare akseptere dette tempoet i livet og bevege deg mot målet ditt. For det første er det verdt å utnytte mulighetene Norge tilbyr: språkkurs og praksis. Hvis du vil starte en bedrift, gjør det du elsker. Legg hjerte og sjel i det og jobb mot drømmen din, råder hun.
Denne opplevelsen lærte henne noe nytt. Hun søker og finner muligheter, setter pris på enkle ting og ser på fremtiden uten frykt.
– Livet er uforutsigbart. Vi vet ikke hva som skjer i morgen. Derfor er det viktig å nyte hvert øyeblikk i dag og gjøre det du elsker, avslutter Liudmyla.
