Tekst og foto: Valentyna Maksymovych
Hver tirsdag lyder kjente sanger fra i den gamle prestegården i Sande. Koret er mer enn bare sang. Det er et rom for følelser og minner for personer med demens.
Her høres sanger som vekker minner og bringer fram smil. Sangene blir fremført av et kor med personer som har demens.
I mykt lys fra lampene sitter deltakerne på stoler satt opp i to rader. De venter på trekkspillets første toner. Og når de hører dem, tennes et glimt i alle øynene der ute i salen. Smilene dukker opp i ansiktene, og hendene beveger seg i takt med rytmen.
Dette er mer enn bare musikk for koret. Her vekker musikken fortiden til live og skaper nye øyeblikk av glede og begeistring.
– Her kan alle være seg selv. Ingen trenger å engste seg. Vi synger, ler og prater. Her kan alle slappe av. Det er ikke bare et kor, men et rom for varme og forståelse, sier dirigent og rektor Marianne Ous ved Holmestrand kulturskole.
Kjente sanger
Dette initiativet er spesielt fordi det fokuserer på den indre verdenen til personer med demens. Hver øvelse gir mulighet til å synge og føle en forbindelse til fortiden.
– Arbeidet med personer som lever med demens, har sine egne spesielle utfordringer. Blant annet er det ikke så lett å lære nye ting, men dette kompenseres med deres evne til å huske ting fra barndommen. Vi jobber med sanger de lærte for mange år siden. De husker tekstene, melodiene, og det gir dem mye glede. Dette skiller seg fra tradisjonelle kor, forteller Marianne Ous.
Hun sammenligner det med en tidsreise. Ifølge Ous aktiverer musikk bestemte deler av hukommelsen og gir fellesskap og glede.
– Jeg prøver alltid å velge sanger de har hørt og sunget før. Dette er sanger som vekker minner og gjør dem glade. For eksempel, klassikere som «De nære ting» eller «Blåveispiken». Vi har også «Solskinn og sang» i repertoaret, som kormedlemmene synger med entusiasme. Med hjelp av disse sangene husker de viktige øyeblikk fra livet sitt, sier Ous.
Et rom for følelser
Hver sang har et mål om å støtte, inspirere og skape rom for forskjellige følelser. Derfor inkluderer repertoaret både melankolske og positive sanger ettersom folk opplever et bredt spekter av følelser.
– Vi synger forskjellige sanger – både glade og triste. Ofte er det teksten som bestemmer hvilke følelser man finner i sangen, legger hun til.
Musikk har kraft. Den påvirker både sinnet og kroppen. Og noen ganger skaper den mirakler.
– En gang spurte en mann, hvis kone var på sitt første besøk i koret: «Hva har du gjort med henne? Hun er så glad.» Dette er et klart eksempel på hvordan sang og musikk kan påvirke personer, sier Marianne Ous.
Hun ser smilene deres, som er den beste belønningen.
– En gang sang vi, og blant lytterne var det en mann i rullestol som ikke snakket. Men når den kjente sangen startet, begynte han å synge med. Det var fantastisk, minnes Ous.
Felles sang samler folk og skaper et fellesskap av likesinnede.
– Å finne gleden i felles sang er vårt mål. Sangen gir mye positiv energi. En av deltakerne sa en gang til meg: «Åh, hjernen min fungerer fortsatt» mens hun sang en sang fra barndommen. Sånne øyeblikk bekrefter at musikk er et sterkt verktøy for støtte, sier dirigenten.
Med trekkspillakkompagnement
Koret synger under akkompagnement fra den talentfulle Bjørn-Petter Tøsse, som spiller på trekkspill. Hans rolle er å hjelpe deltakerne med å føle musikken bedre og synge med mer selvtillit.
– Å spille for folk med demens inspirerer meg på grunn av min barndoms erfaring. Jeg vokste opp i en liten landsby med flest eldre. Jeg tilbrakte mye tid med oldefaren min, som hadde demens. Jeg var da 9-10 år gammel og la merke til hvordan musikk påvirket hans hukommelse. Da vi sang, kunne han huske meg, forteller Tøsse.
Nå er Bjørn-Petter Tøsse musiker i Holmestrand kommune og har en mastergrad i musikk. Derfor vet han om musikkens kraft, ikke bare fra påstander.
– Jeg har deltatt i mange musikkonkurranser. For eksempel har jeg vunnet den nasjonale musikkonkurransen fire ganger, deltatt i konkurranser i Serbia, Bulgaria, Makedonia og Hellas samt opptrådt på TV. Jeg har også hatt muligheten til å opptre i Ukraina, sier musikeren.
Bjørn-Petter understreker at musikk for ham er mer enn bare noter og melodi. Det er et verktøy som hjelper med å skape forbindelse med mennesker.
– Musikk aktiverer de delene av hjernen som lagrer minner og følelser. Koret vårt fremfører sanger fra deres ungdomstid, fra 1950- og 1960-tallet. Hver sang kan vekke minner, for eksempel om første kjærlighet eller viktige hendelser i livet. Dette gjør arbeidet vårt veldig emosjonelt, mener Bjørn-Petter Tøsse.
Frivillige er en del av koret
I dag synger ti personer med demens i koret. De støttes av flere frivillige, som også er en del av koret. Blant dem er Bente Austad fra Sande.
– Jeg ble med på grunn av en venn som også er frivillig. Han foreslo at jeg skulle bli med fordi det gir glede. Jeg har tidligere jobbet med personer med demens, så jeg vet at dette hjelper dem. Denne aktiviteten fyller meg med positiv energi og inspirasjon, sier hun med et smil.
Frivillige hjelper til med å skape en komfortabel atmosfære. De bygger bro mellom mennesker og gir rom for samtaler.
– Frivillige hjelper til med å organisere møtene, støtte deltakerne og snakke med dem og deres pårørende. Det hjelper alle å føle seg komfortable. Vi skaper noe vakkert sammen, sier Austad.
Hun innrømmer at deltagelsen i koret gir ny energi. Hun drar hjem med en følelse av oppstemthet.
– Gleden vi ser hos dem som synger, blir vår belønning.
Tid for samtale
Familier til personer med demens kan også bli med, for slike møter gir en mulighet til å prate og dele erfaringer.
Rita Haugestad og Astri Kristensen er pårørende til sangere i koret, og begge liker å være sammen med mennesker og nyte de sosiale aktivitetene.
– Min mann har alltid elsket å synge. Da vi fikk vite om koret for personer med demens, bestemte vi oss for å bli med. Min mann er veldig glad. Det eneste som er vanskelig for oss er avhengigheten av transport, sier Rita Haugestad fra Hof.
– Min mann gleder seg veldig til hver tirsdag for å gå på øvelse. Han er alltid i godt humør etter koret, sier Astri Kristensen fra Holmestrand.
Begge kvinnene er enige om at koret er svært viktig, ikke bare for å forbedre stemningen og humøret til deres kjære, men også for sosialt samvær.
– Personer med demens som deltar i koret, føler seg bedre fordi de ikke bare sitter hjemme, sier Haugestad.
– Våre kjære ikke bare synger, men tilbringer tid med andre. Det å komme seg ut av huset, få muligheten til å prate og føle støtte fra andre, er veldig viktig, legger Kristensen til.
De mener også at det å snakke med personer som har lignende erfaringer, hjelper en å føle seg mindre alene.
– For oss som pårørende er dette også en mulighet til å være sammen. Vi støtter hverandre. Vi får nye venner som forstår våre behov og følelser, sier de.
Prosjektet heter «Forglemmegei». Det startet i Holmestrand kommune i 2023. Koret møtes hver tirsdag fra klokken 12 til 14 i Prestegårdsalleen. Her kan man ikke bare synge, men også drikke kaffe og prate.
Transport for deltakerne må organiseres av pårørende. Man kan bli med i koret gratis.
