Tekst og foto: Per-Espen Løchen
Seigmen overrasker med å slippe en flunkende ny single. (Dyret) 23 bud får scenedebuten når tønsbergbandet for første gang opptrer på Midgardsblot-festivalen neste fredag.
Seigmen har skreddersydd et over sju minutter langt verk for tiårsfesten til festivalen ved Borrehaugene, bare noen spydkast unna bandets øvingslokale.
Seigmens 23 bud ligger ute på de vanlige strømmetjenestene og er vel verdt å få med seg. De er ment oversendt fra dagens voksne bandmedlemmer til den drøyt 30 år yngre versjonen av seg selv. Og til alle andre om at en drøm som går i oppfyllelse, må starte med trua på seg selv.
Ni år var gått siden forrige album da Resonans ble sluppet tidlig i sommer. Det kom som en overraskelse da Seigmen fredag slapp nyheten om enda et studioalbum allerede i 2025.
På dyprød grunn
Låten har sitt navn fra bandets symbol og logo, blant venner omtalt som «Dyret». Symbolet ble først vist fram på debutalbumet Pluto fra senter av det dyprøde coveret.
Albumet som er i vente, har fått navnet Dissonans og slippes etter planen 23. oktober 2025. Det er på dagen 30 år etter at det store gjennombruddsalbumet «Metropolis» kom i platehyllene. Triologien avsluttes i 2026 med «Substans.
Ordet resonans betyr gjenlyd eller gjenklang. Dissonans er en betegnelse på intervaller og akkorder som trenger å bli oppløst i en samklang. Substans betyr rett og slett innhold.
Den nye låta beskrives av bandet selv som et nikk tilbake til de unge guttene som platedebuterte i 1992 og deres visuelle alter ego.
Koblingene til fortiden er flere: Da bandet Klisne Seigmenn spilte sin aller første konsert hjemme i Tønsberg, delte de scene med det lokale bandet Floodland.
Gitarist og vokalist her var tønsbergenser Espen Winther, nå både instrumentmaker og et av medlemmene i middelalderbandet Eldrim. Vikingen Winther er den som åpner den nye låta på «strøkent» vis med sin hjemmelagde taglharpe kalt «Gnaal».
Han blir med Seigmen på scenen i Borre.
Laget symbolet selv
Klisne Seigmenn har sitt opphav fra Tønsberg og spilte sin første konsert i ’89 med gitarist Sverre Økshoff og vokalist Alexander Møklebust på scenen. Før de slapp sin første utgivelse hadde de fått med seg trommis Noralf Ronthi, bassist Kim Ljung og etter hvert Marius Roth og skiftet navn til Seigmen.
Bandet spilte inn sitt første album, Pluto, i Halden 1992. Både coveret og plateselskapet skapte bandet selv. Året etter ga de ut albumet Ameneon med den episke låten Mesusah på kontrakt med Sony.
I 1994 måtte plateselskapet legge press på bandet for å få kvintetten tilbake i studio. Nærmest som et kompromiss spiller Seigmen inn en fri tolkning av De Lillos-låten Hjernen er alene. Utgivelsen solgte til gull etter kort tid.
Sikret Tool-produsent
Suksess avler som kjent mer suksess. Etter å ha blitt fascinert av det amerikanske progrockbandet Tool og deres Undertow-album, ønsket Seigmen seg Tool-produsent Sylvia Massy til innspillingen av det neste albumet.
Etter Tool-gjennombruddet, fikk den kvinnelige lydingeniøren mer suksess med giganter som System of a Down, Johnny Cash og Red Hot Chili Peppers.
Men først var altså Seigmen fra Tønsberg – og ut av den magiske krukken kom albumet Total.
Total løftet Seigmen til et internasjonalt nivå. Året etter opptrådte bandet på Roskildefestivalen.
Det neste samarbeidet med Massy ble til albumet Metropolis, som ble utgitt både med norsk og engelsk tekst. Resultatet var Spellemannsprisen i klassen rock i 1995.
Et album tettpakket med elektroniske elementer, ble gitt ut i 1997, men Radiowaves opplevde ikke helt den samme kommersielle mottakelsen som forgjengerne.
Men Radiowaves sikret støtte fra Norsk Kassettavgiftsfond til å turnere i utlandet. Våren etter gjorde Seigmen 30 Europa-konserter sammen med bandene Paradise Lost og The Gathering.
I forbindelse med konsertene i London ga Seigmen ut Opera for the crying machinery. Sampleren ble delt ut på konsertene. Den er i dag regnet som det ultimate samlerobjektet for fansen.
I berg- og dalbane
I 1999 ønsket Sverre Økshoff seg ut av bandet, og i forbindelse med avskjedsturneen ga Seigmen ut samleplaten Monument – som med tiden solgte til platina. Bandmedlemmene gikk de neste seks årene egne veier før de kom sammen igjen.
Under Uken i Trondheim samlet Seigmen over 5.000 mennesker i teltet i Dødens Dal til gjenforeningen i 2005. Tre år senere ble gruppen booket som første rockeband til å gjøre en konsert i det nyåpnede operabygget i Oslo.
Enola var neste album ut – det første fra studio på 18 år. Etter noen berg- og dalbaneår med nostalgiske konserter og deretter en koronapandemi som rammet bandet hardt, kom omsider bandets sjuende studioalbum ut 3. mai i år.
Albumet Resonans er det sluppet tre singler fra: Berlin, Kollaps og Elskhat. På låten Tønsberg kommer tenorstemmen til Marius Roth, sunget inn i Studio Frodelakka, omsider til sin Seigmen-rett. Og det er komponisten Ginge Anvik og Kim Ljung som står for den vakre låtas strykearrangement.
Tidligere i sommer opptrådte Seigmen for titusenvis av mennesker på Tons of Rock i Oslo og nylig på Raumarock i Åndalsnes. Sist helg var Seigmen på Havnafestivalen i Sandnessjøen.
Her er bandets videre turnéliste i år:
16. august: Midgardsblot, Borre
16. november: Union Scene, Drammen
29. november: Festiviteten, Hamar
30. november: Verket Scene, Moss
6. desember: Folken, Stavanger
7. desember: USF Verftet, Bergen
13. desember: Terminalen, Ålesund
14. desember: Havet, Trondheim
20. desember: Sentrum Scene, Oslo
