– Rapporten gir verdifull innsikt i hvordan personer med innvandrerbakgrunn opplever egen integrering, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Foto: Erik Thallaug IMDi

Ny rapport om integrering belyser innvandrernes egne opplevelser

I en ny, stor undersøkelse er 9500 personer med innvandrerbakgrunn blitt spurt om sine opplevelser knyttet til integrering i Norge. – Rapporten gir verdifull innsikt i hvordan personer med innvandrerbakgrunn opplever egen integrering, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

-Vi ser at mange opplever å være ganske godt integrert og akseptert. Men det er variasjoner innad i innvandrerbefolkningen. Innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika og deres norskfødte barn opplever i mye mindre grad at de er akseptert på lik linje med andre i samfunnet. Muslimer opplever større barrierer på vei til integrering i hverdagen, de rapporterer oftere om diskriminering, negative hendelser, og alvorlige hendelser som hatytringer, trusler og vold, sier IMDi-direktøren.

Rapporten, «Hverdagsliv og integrering: Deltakelse, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn i Norge» er utarbeidet av Fafo på oppdrag fra IMDi og er en av de største i sitt slag i Norge. Den er basert på en landsdekkende spørreundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Rapporten gir oss viktig kunnskap om hva innvandrerbefolkningen opplever hemmer og fremmer sosial integrering, sier Rieber-Mohn.

Noen av hovedfunnene i rapporten:

  • Rapporten viser tydelige forskjeller mellom innvandrere og deres norskfødte barn. Alt i alt ser det ut som at norskfødte med innvandrerforeldre opplever at de er mer integrerte i norsk samfunnsliv, men samtidig også mer frustrerte over en del av de barrierene som fortsatt møter dem. De rapporterer om mer diskriminering sammenlignet med innvandrere og de opplever diskrimineringen som mer opprørende.
  • Når det gjelder tillit, har utvalget med innvandrerbakgrunn lavere tillit til andre mennesker: 57 prosent uttrykker høy grad av tillit mot 69 prosent i kontrollutvalget. Samtidig viser rapporten at personer med innvandrerbakgrunn har relativt høy tillit til institusjoner.
  • Når det gjelder identitet og tilhørighet tar mange med innvandrerbakgrunn til seg en norsk identitet. Blant personer med innvandrerbakgrunn ser 14 prosent seg selv som helt norske og 42 prosent ser på seg selv som ganske norske. Mange opplever imidlertid at andre ser på dem som langt mindre norske enn det de selv føler seg. Til sammen svarer 32 prosent av utvalget med innvandrerbakgrunn at andre ser på dem som helt eller ganske norske.
  • Ett av formålene med rapporten er å få frem et mer detaljert bilde av diskrimineringserfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn. Funnene viser at 31 prosent av de spurte med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering de siste 12 månedene. Det er dobbelt så mange sammenlignet med de uten innvandrerbakgrunn. Hele to av tre med innvandrerbakgrunn svarte at de opplevde diskriminering i løpet av livet.
  • Innvandrere opplever diskriminering på mange ulike samfunnsarenaer, for eksempel i arbeidslivet, på boligmarkedet, i utdanningssystemet, som kunder eller på offentlige steder.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *