– Norsk virket uoppnåelig, men jeg ga ikke opp: Veien til suksess for ukrainske Tetiana Mazur

Ukrainske Tetiana Mazur startet et nytt liv i Norge med spørsmålet: «Hva gjør jeg her?». I dag er hennes språkkunnskaper og jobb på Holmestrand videregående skole et resultat av viljestyrke og utholdenhet. Dette er en historie om hvordan en språkbarriere kan bli en mulighet.

Tekst og foto: Valentyna Maksymovych

For Tetiana Mazur fra Vinnytsia ble Norge ikke bare et nytt hjem, men også et symbol på en ny start. Hennes vei til dette landet, som for mange andre ukrainere, var ikke planlagt, men tvunget av fullskala krig.

– Jeg kom til Norge på invitasjon fra venninna mi. Datteren min og jeg dro for noen uker, men det ble vårt nye liv. Hadde jeg ikke blitt invitert, ville jeg kanskje aldri ha vurdert å emigrere. Jeg var redd for å forlate alt som var kjent – familie, venner, jobb, forteller hun.

Tetiana og datteren hennes Marharyta bodde først hos venninna i Sande. De første månedene var tøffe.

– Jeg er takknemlig overfor min venns familie for deres støtte og invitasjon, de var alltid klar til å hjelpe meg i vanskeligste situasjoner i livet mitt. Jeg prøvde å være nyttig. Jeg lagde mat, hjalp til på kjøkkenet. Jeg gjorde alt jeg kunne for ikke å være en byrde, minnes hun.

Senere flyttet familien til Holmestrand, hvor NAV hjalp dem med å finne og innrede en leilighet.

– Livet var satt på pause. Jeg var arbeidsledig, avhengig av sosialhjelp og stresset. Først spurte jeg meg selv: «Hva gjør jeg her? Hvordan kunne det skje at jeg i går var hjemme i Vinnytsia, og i dag er jeg i Norge?», forteller hun.

Tetiana Mazur håpet at hun ikke ville bli lenge. Men i mars er det allerede tre år.

– Nå kan jeg si at dette er en ny fase i livet mitt, og jeg angrer ikke på at jeg tok dette steget. Etter hvert forsto jeg at jeg bare måtte være meg selv, akseptere situasjonen som den er, og fortsette fremover, legger hun til.

Hjemmet i hjertet

Røttene hjalp henne med å tilpasse seg det nye livet – bilder, bøker på ukrainsk, ting som minnet om hjemmet.

– Hver av disse tingene minner meg om at jeg ikke er hjemme, men hjemmet er i hjertet mitt, sier hun.

Et norsk symbol på tilpasning ble sykkelen.

– Her fikk jeg en sykkel. Her lærte jeg å sykle. Nå sykler jeg nesten hver dag, ler hun.

 Språkutfordringen

Nøkkelen til livet i et nytt land er språket. Og den som ikke gir opp, vil før eller siden låse opp dørene med denne nøkkelen, er Tetiana overbevist om.

– Du starter fra null. Når det gjelder språk, er du som et barn, kanskje enda verre. Et barn kjenner ingen andre språk og får høre: «Slik er det riktig.» Men du er voksen, du trekker paralleller, du tviler, du blir sliten. Jeg kunne ikke engelsk, og norsk virket helt uoppnåelig for meg. Men jeg visste med sikkerhet at jeg ikke kunne gi opp, minnes hun.

Og hun ga ikke opp. Hun begynte på voksenopplæring. Samtidig lette hun etter sin egen metode for å mestre språket, for eksempel å se filmer med undertekster.

– I begynnelsen virket disse anstrengelsene forgjeves. Men over tid begynte læringsprosessen å gi resultater, sier hun.

En metode som fungerer

I tillegg leser Tetiana norske eventyr. Hun gjør det alltid høyt.

– Slik knytter hjernen visuell oppfatning til uttale. Dette hjelper med å huske ord og setningsstruktur bedre, er Tetiana overbevist om.

Tetiana integrerer også norsk i hverdagen sin ved å lytte til podkaster. Vanligvis hører hun på dem flere ganger for å forstå bedre.

– Jeg tar på meg hodetelefonene, setter på en podkast og dykker ned i språket. Jeg gjør det både når jeg går tur og når jeg vasker opp. Nå hører jeg norsklærer Karense og forstår hva hun sier. Jeg synes det er en stor prestasjon, forteller Tetiana.

Dessuten mener hun at det å lære et fremmedspråk ikke bare handler om å memorere ord og regler. Det handler om å endre måten man tenker på.

– Jeg prøvde fra starten av å bygge setninger på norsk, ved å bruke deres grammatikk og syntaks. Forskjellen mellom språklige strukturer kan være uventet. For eksempel sier vi «sette seg på en buss», mens nordmenn sier «å ta buss». Vi sier «få utdanning», de sier «å ta utdanning». Slike ting kan ikke oversettes direkte, de må bare huskes, forklarer hun.

Denne metoden for å lære norsk ga resultater. I 2024 besto hun den norskprøven på B2-nivå.

– Det var Cathrine Harestad fra voksenopplæringen som fortalte meg resultatet. «Tetiana, du har B2», – sa hun i telefonen. Jeg var utrolig glad, minnes hun.

En uventet mulighet

Hun skulle ønske at hun hadde et norskspråklig miljø hjemme. Men hun er glad for at hun har det på jobben.

– Jeg hører språket hele tiden, analyserer, fanger opp nye ord. På VGS Holmestrand, hvor jeg jobber, er jeg kanskje den beste eleven, ler hun.

Jobben som lærerassistent på VGS Holmestrand fikk hun etter praksis hun hadde der.

– Jeg er utdannet lærer i ukrainsk språk og litteratur og var her i praksis i tre måneder. I starten var det ingen sjanse for å få jobb. Men mot slutten av praksisen kom informasjon om at det skulle åpnes to nye kombinasjonsklasser for unge fra andre land. Det ga meg håp, sier hun.

Hun havnet tilfeldigvis på det første møtet med de nye elevene. Og begynte bare å oversette fra norsk.

– Jeg spurte elevene om de forsto alt. De ristet på hodet og sa «nei», og jeg begynte å oversette. Da sa læreren: «Kanskje vi trenger deg neste skoleår.» Jeg var på rett sted til rett tid, smiler hun.

Snart kom den etterlengtede telefonen.

– Den daværende rektoren, Kamilla, sa: «Ja, vi kan tilby deg en stilling.» Det var øyeblikket hvor jeg forsto at alt falt på plass slik det skulle, sier Tetiana Mazur med et smil.

Den første personen hun delte gleden med, var moren hennes.

Fleksibilitet og selvstendighet

Til slutt fordelte hun og kollegaen Marta de to kombinasjonsklassene mellom seg og underviser annenhver gang. Totalt er det nesten 30 elever. Tetiana Mazurs oppgave er å hjelpe dem med fagene og motivere dem.

– På norsk skole finnes det ingen strenge retningslinjer for hva en læringsassistent skal gjøre. Ingen sa til meg: «Her er listen over oppgavene dine.» Min rolle er å finne min plass i klasserommet og forstå hvem som trenger hjelp, forklarer hun.

Og dette til tross for at det å finne en tilnærming til tenåringer er en utfordring i seg selv, mener hun.

– De er 16 år gamle, i en vanskelig overgangsfase. De vil leke, sitte med mobilen. Men erfaring hjelper meg. Jeg har en datter på samme alder, så jeg forstår denne aldersgruppen. Hovedprinsippet mitt er å akseptere dem slik de er, smiler hun.

En vesentlig forskjell fra den ukrainske skolen, sier hun, er elevenes fleksibilitet og selvstendighet, samt fraværet av lekser.

– I Ukraina er lekser en viktig del av læringsprosessen, noe som skaper et visst press på elevene. Her i Norge er det ikke slik. Lærere har også sitt eget liv utenfor skolen og sitter ikke hjemme og retter lekser, legger hun til.

Selv om Tetiana Mazur også har en økonomisk utdanning, har hun bestemt seg for å utvikle seg videre som lærer.

– Jeg må bestå den skriftlige B2-eksamen. Hvis jeg klarer det, vil jeg vurdere videre utdanning i Norge, sier hun om sine planer.

Tetiana begynte å jobbe på VGS Holmestrand 1. august 2024. Hun har en 100 prosent stilling.

– Foreløpig har jeg kontrakt til juni 2025. Hva som skjer videre, får tiden vise. Men det er ingen vits i å få panikk. Vi som våknet til eksplosjoner i Ukraina, vet at livet kan endre seg på et øyeblikk, sier hun.

Kulturell variasjon

Thor Becker, avdelingsleder/stedfortredende rektor:

– Jeg vurderer Tetiana fra Ukraina som en svært kompetent og profesjonell person. Hun har høyskolekompetanse fra Ukraina, noe vi verdsetter høyt, spesielt i arbeidet med ukrainske elever i kombinasjonsklassen.

Det er alltid en viss risiko knyttet til ansettelse av personer med en annen utdanningsbakgrunn enn den norske, ettersom utdanningssystemet i Ukraina er annerledes. Likevel mener vi det er viktig å gi ukrainere en mulighet til å bli en del av det norske samfunnet, spesielt gjennom arbeid. Derfor gir vi dem en sjanse, og dersom vi får tilbakemeldinger fra for eksempel NAV om at de kan delta i arbeidsprøving eller med lønnstilskudd, så benytter vi oss av det.

Tetianas tilstedeværelse i vår videregående skole tilfører mange fordeler. Hun bringer inn kulturell variasjon og beriker skolemiljøet. En som snakker ukrainsk og kan jobbe tett med våre ukrainske elever, gir en vinn-vinn-situasjon. Hun kan både fungere som tolk, mentor og faglærer. Det er spesielt verdifullt for elever som har vært kort tid i Norge og ennå ikke behersker språket.

For tiden har vi rundt 20 ukrainske elever i kombinasjonsklasser, men antallet varierer ettersom noen slutter og nye kommer til. I tillegg har vi ukrainske elever på ulike utdanningsprogrammer som restaurant- og matfag, helsefag og studieforberedende. Deres fremgang avhenger i stor grad av norskkompetansen deres.

Tetiana bidrar sterkt i denne situasjonen. Hun kjenner den ukrainske kulturen, språket og skolesystemet, og fungerer som en brobygger mellom elevene og oss ansatte. Hennes rolle som tolk og mentor reduserer usikkerheten for både elever og lærere.

Det viktigste i opplæringsprosessen er at elevene lærer norsk. Det er avgjørende at noen kan forklare norske begreper på en måte som elevene forstår. Jeg syns Tetiana gjør det kjempebra.

Jeg mener at et flerkulturelt samfunn bør ha plass til alle, og at mangfold styrker oss. Vi har flere internasjonale lærere på skolen, inkludert de med bakgrunn fra Tyrkia, Tyskland, Polen og Frankrike. Det viser at vi er en skole som verdsetter ulike perspektiver og kompetanser.

Skolen vår har rundt 300 elever, hvorav 30-40 prosent har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. De fleste elevene kommer fra Holmestrand, Sande, Tønsberg og Horten. Vi trenger flere elever på studieforberedende, vi trenger flere elever på påbygge og sånt. Og ikke minst da, restorer matfaget.

Vi jobber for å skape et læringsmiljø hvor alle elever og ansatte føler seg respektert og ivaretatt. Vår dør er alltid åpen for nye muligheter.

Selvtillit

Tetiana Mazur påpeker at det å ha en jobb i dag gir henne frihet og økonomisk uavhengighet. Nå kan hun ikke bare forsørge seg selv og datteren, men også hjelpe foreldrene i Ukraina.

– Jeg er glad for at jeg har muligheten til å støtte foreldrene mine. Jeg har kjøpt TV, telefoner og en støvsuger til dem. Det føles helt annerledes, sier hun åpenhjertig.

Etter å ha gått gjennom utfordringer i et nytt land, har Tetiana innsett hvor viktig det er å være tålmodig. Støtten fra nordmenn har gitt henne selvtillit, og ønsket om å jobbe med seg selv har hjulpet henne med å tilpasse seg raskere og oppdage nye muligheter.

Denne erfaringen har fått henne til å revurdere mange aspekter av livet. Hun har lært å verdsette det som tidligere virket selvfølgelig og har oppdaget nye prinsipper – for eksempel en mer bevisst holdning til miljøet.

Tetiana Mazur mener at alle som setter seg et mål, tar ansvar og jobber hardt, kan finne sin plass i ethvert land.

– Uansett hvor du kommer, tar du deg selv med. Mennesker må fra tid til annen sette seg nye mål. Vi kan være redde, vi kan tenke at det er vanskelig. Men det finnes et ordtak: Gull smeltes under press. Hvis du utfordrer deg selv, får du resultater. Det viktigste er å ikke være redd for å prøve. Når du har et mål, dukker mulighetene opp, sier Tetiana med overbevisning.