Tekst og foto: Merete Sillesen
Da hunden Pippi fikk valper, ble eier Mettes eget liv satt på vent. Hundemammaen ville verken slikke, varme eller mate valpene.
Den rosa skyen hortensjenta Mette Rosenvinge Kolderup (50) trodde hun skulle sveve på da 5-årige Pippi selv ble mamma, ble ikke rosa i det hele tatt.
Drømmen om å se beundrende på hvor flink hundemammaen var med babyene, forble en drøm. Pippi er en mini australsk cobberdog. Hun er også Mettes lykkepille.
Men den første tiden knurret Pippi til valpene, og det var ikke snakk om å die.
– Dermed satt jeg med tre små nøster som trengte mat hver annen time. Og en tispe jeg måtte vokte så hun ikke gjorde babyene noe, sier Mette.
– Nå har heldigvis Pippi godtatt valpene, men det er fremdeles ikke snakk om å die noe særlig. Så valpene flasker jeg opp selv.
Betennelse og kreft
Mette er oppvokst med en dalmatiner. Men inntil for fem år siden, hadde hun ikke hund som voksen. Foreldrene døde tidlig. Far av halskreft, og mor døde av kolonkreft. Mette og hennes sju år eldre storebror, Espen, fikk ekstra tette bånd.
Mette er alenemor til Kristian (11), som også hadde et nært og godt kameratskap med onkel Espen.
Inntil vinteren 2019 hadde Mette normalt god helse. I januar begynte imidlertid magesmertene. Mette spiste smertestillende med koffein som sukkertøy og tenkte at det sikkert gikk over. Det endte med at blindtarmen sprakk og Mette måtte opereres. Da oppdaget legene svulsten på tarmen.
– Jeg var ikke mye høy i hatten da jeg fikk samme diagnose som mamma. Jeg hadde en sønn på seks år og orket ikke tanken på å dø fra ham. Jeg trente mentalt på positive tanker. Det var tøft, men gikk ganske greit, sier Mette.
– Dessuten hadde jeg jo Espen og gode venner, som stadig kom med peptalks. Jeg er heldig, for i dag er jeg frisk.
Bestilte hund da broren døde
I april samme år ble imidlertid Espen også syk. For Mette var det verre enn alt annet. Hun fikk cellegiftbehandling. Han fikk beskjed om tre svulster i hjernen, glioblastom, og at det var for sent å operere.
Tre måneder senere var Mette ferdigbehandlet og broren død.
– Min eventyrlige, uerstattelige, fargerike, kjærlige og levende storebror ble bare 52 år, sier Mette.
– Sorgen var nesten ikke til å bære, og jeg forsto vi måtte skape en positiv endring i livet. Da bestilte jeg Pippi, som kom til oss i november.
Mette forteller at i stedet for bare sorg, snørr og tårer, fikk valpen folk hun møtte til å sette seg på huk, klappe og kose. Det ble latter og smil. For Kristian og Mette var Pippi akkurat den lykkepillen de trengte.
Hun er en trygg og robust hund, som også er sertifisert som terapihund.
– Det var først nå jeg syntes det passet med valper, og dette blir definitivt det eneste kullet Pippi får, sier Mette bestemt.
Hun forteller om en dramatisk fødsel, der den ene valpen satt fast, og de trodde den var død. Mette og en god nabo kjørte i full fart til dyrlegen, mens en annen snill nabo ble hjemme med Kristian. Etter forgjeves å ha forsøkt å forløse valpen som satt fast med tang, ble det akutt keisersnitt.
– Egentlig var jeg segneferdig av mangel på søvn. Jeg engstet meg for både Pippi og valpene, men kunne ikke gjøre noe. Heldigvis ble tre levende valper hentet ut, og Pippi klarte operasjonen bra, sier Mette.
Hun var likevel spent på om alle de tre små skulle overleve. De veide cirka 200 gram hver. Nå, 16 dager senere, veier de 750 gram.
Det kan de ikke takke mamma Pippi for.
Mette er hundemamma døgnet rundt
Da Mette så at Pippi verken ville slikke, varme eller mate valpene, fikk hun råd av veterinæren. Valpekasse hadde hun allerede skaffet. Nå kjøpte hun inn tåteflasker, melkeerstatning og kluter. Hun redde opp til seg selv ved siden av valpebingen. Der sover matmor mellom melkeslagene.
Pippi ligger der sammen med henne, men får ikke være alene med barna sine. Mette satte alarmen på mobilen hver annen time døgnet rundt. Hennes eget søvnbehov kommer i annen rekke. Det tar tid å mate tre små nurk.
– Helst tisper som har hatt en tøff fødselsopplevelse, vil ikke ha noe med valpene å gjøre. Når de små kommer den naturlige veien, vil valpemor slikke dem rene. Tispa pleier også å bite over navlestrengen og spise morkaka. Disse tre ble jo løftet ut, rene og fine, så det ble en unaturlig situasjon, sier Mette.
– Uten hundemorens stell, har valpene heller ingen funksjon til å få ut avføring selv. Dette stimulerer jeg frem ved å massere dem med lette fingre på magen og ved anus. Dessuten har vi konstant 29 grader her inne. Da holder valpene varmen.
Når valpene er fire uker, skal de forsiktig begynne med bittelitt valpefor, som er kjørt til tynn mos med stavmikser. Det gjelder å gå sakte frem med de små, sensible magene.
Ikke til hvem som helst
Mette har gått all-in i rollen som valpemamma og får et helt spesielt forhold til “Annika”, “Tommy” og “Herr Nilsson”. Hun forteller at valpene allerede har utviklet forskjellige lynner.
– Jeg kommer til å være svært nøye på hvem som får kjøpe disse vidunderlige valpene. Her snakker vi skikkelig intervju, sier Mette og ler.
Men det er helt tydelig at hun mener det.
– Det å ha hund medfører et stort ansvar, og jeg vil forsikre meg om at kjøperne har de egenskapene jeg mener en hundeeier bør ha. Dessuten vil Kristian og jeg invitere dem hit på bursdagsfest hvert år. Det blir gøy å se hvordan de utvikler seg etter hvert. Men akkurat nå drømmer jeg aller mest om en god natts søvn om noen uker, sier Mette Rosenvinge Kolderup.