Carl-Ove er takknemlig for de 12 fantastiske årene han har hatt som sogneprest i Borre.

Menneskemøter betyr mest

Tekst og foto: Merete Sillesen

Tidligere sogneprest Carl-Ove Fæster (59) har trolig holdt sin siste gudstjeneste. Der fikk alle kopi av prekenen – slik at presten skulle være sikker på at hele menigheten forsto hva han sa.

For snart et år siden fikk sognepresten diagnosen Parkinsons sykdom. Risikoen for å bli rammet av sykdommen er omkring tre ganger så stor dersom foreldre eller søsken har sykdommen.

– Mamma har Parkinsons sykdom, og hun har klart å holde sykdommen i sjakk ved å være flink til å trene, sier Carl-Ove Fæster.

– Jeg er takknemlig for at jeg har arvet hennes pågangsmot og at jeg er velsignet med et lyst sinn og godt humør.

Gode menneskemøter

Monica og Carl-Ove trives godt i prestegården i Borre, som ligger vakkert til med utsikt mot sjøen. Heldigvis kan de bli boende der.

Seniorpresten ønsker BY Horten & Holmestrands journalist varmt velkommen inn på prestegården i Borre. Der bor han med sin kone Monica Bakkelund og hennes yngste barn.

Carl-Ove er en familiekjær mann. Han har selv tre barn, tre bonusbarn og en flokk herlige barnebarn i alderen 2 til 8 år.

– Vil du ha lester, spør Carl-Ove. Han byr på et godt utvalg av hjemmestrikkede, tykke sokker.

– Det kan være litt kaldt på gulvet her. Vi har nå vannbåren varme, men prestegården er tross alt 250 år gammel.

Borre prestegård fra 1776 ligger svært vakkert til nær til Borrehaugene. Eiendommen har flott utsikt til sjøen. Her har Carl-Ove bodd siden han begynte som sogneprest i Borre i oktober for 12 år siden.

59-åringen hadde håpet å fortsette i dette virket i ti år til. Men i stedet for å være bitter på det som kunne ha vært, er Carl-Ove takknemlig for alle han har fått møte og alt han har opplevd gjennom sine 30 år som prest.

– Jeg er opprinnelig fra Harstad, studerte på Menighetsfakultetet i Oslo og ble ordinert som prest i 1993, sier Carl-Ove.

Han har jobbet og bodd mange steder.

– Under tsunamien for snart 20 år siden, var jeg sjømannsprest i Singapore. Situasjonen mange opplevde er nesten ubeskrivelig. Fra juleferie og familieidyll til panikk, desperasjon og tragedier. Jeg forsøkte å bidra der jeg kunne. Det var vel en mening med at jeg var der akkurat da.

Carl-Ove skal bruke det kommende året på å prøve ut egen arbeidsevne etter at han ble rammet av Parkinsons sykdom.

Vil fortsette å bidra

Carl-Ove forteller at han blant annet har vært feltprest på Setermoen og sogneprest på Evenes og Tjeldsund. Men det er i Borre han har vært lengst. Den tidligere sognepresten er glad for at familien kan bli boende på prestegården.

– For omtrent halvannet år siden begynte jeg å få problemer med talen. Det gjorde prestegjerningen vanskelig. Formidling er jo det aller viktigste, og jeg treffer ofte mennesker i sårbare situasjoner, forklarer Carl-Ove.

– Jeg gjennomgikk en rekke undersøkelser. Slag og lignende tilstander ble sjekket ut. Like før jul i fjor fikk jeg diagnosen Parkinsons sykdom. Jeg ble overrasket, for jeg har ikke de typiske symptomene som skjelvinger og problemer med å få beina i gang.

59-åringen valgte åpenhet fra første stund. Slik unngås usikkerhet når folk hører at han snakker annerledes. Seniorpresten blir møtt med velvilje og heiarop.

Carl-Ove forteller at han har vært gjennom en sorgprosess, for han var glad i å jobbe som prest. Nå håper han å kunne bidra med sine erfaringer på andre måter.

– Folk var vant til at smella gikk, men at talen var klar. Nå har jeg såkalt løpsk tale, og ordene kommer liksom litt i bolker. Det kan være vanskelige å forstå, sier Carl-Ove.

Han ler litt. Så blir han alvorlig og snakker om hvor viktig det er også å kunne lytte.

– Det er nok en grunn til at Gud skapte oss med to ører, men én munn.

Carl-Ove og kona Monica er begge engasjert i TV aksjon og bidrar med auksjon på opplevelser i prestegården hvert år. Foto: Privat

Fokuserer på mulighetene

Den tidligere sognepresten går nå på arbeidsavklaringspenger, nettopp for å teste ut arbeidsevnen. Han blir raskere sliten og tåler mindre enn før. En dagdupp er ofte nødvendig.

Har Carl-Ove hatt en krevende dag, kan nattesøvnen bli dårlig. Han vet at det er typisk for sykdommen.

59-åringen tar medisiner daglig og han trener på treningsstudio tre dager i uka.

– Jeg skal også jobbe en dag i uka på Tunsberg Bispedømmes kontor i Tønsberg og er glad for muligheten til fortsatt å kunne jobbe litt. Så får veien bli til mens jeg går, sier Carl-Ove.

Han velger å se positivt på framtiden og er takknemlig for norske velferdssystemer og helsevesen.

– Jeg er også glad i tur og natur. Min kjære kone og jeg går mange flotte turer sammen. Det gjelder å leve her og nå og bruke de mulighetene man har.

Ekteparet bidrar i tv-aksjonen hvert år ved å auksjonere bort opplevelser i prestegården. For eksempel en spesiell middag.

Fram til kommende søndag pågår en auksjon med en helt spesiell stjernemiddag i potten. Inntil fire personer får selskap av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, stortingspresident Masud Gharahkhani og tidligere Eurovision-vinner Elisabeth Andreassen på prestegården.

Stjernekokken Trond Moi sørger for et treretters festmåltid.

Vemodig avskjedsgudstjeneste

Carl-Ove opplevde avskjedsgudstjenesten i september som både vemodig og fin. Han ble rørt av at så mange møtte opp, av musikken som ble spilt og sanger som ble sunget.

– Alle de gode ordene og klemmene jeg fikk med meg på veien, videre betyr mye, sier Carl-Ove. Han er fortsatt tydelig beveget.

– Det er blitt mange sterke menneskemøter i livets ulike faser. Jeg er takknemlig for hvert eneste menneske jeg har møtt. Jeg føler meg heldig for jeg har gode venner og en trygg og støttende familie. Det gjelder å ta vare på det nære og kjære.

Seniorprest Carl-Ove Fæster ønsker nye sogneprest Christian Dag Nilsen velkommen til Borre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *