Tekst og foto: Per-Espen Løchen
En annen bys sønn står på sokkel langs Hortens hovedåre. Marinekaptein Oscar Wisting og polarforsker Roald Amundsen møtte hverandre første gang her i byen. Resten er verdenshistorie.
Vestfoldingen likte ikke oppmerksomheten som fulgte med heltedådene han levde sammen med en av Norges største sønner. Oscar Wisting trivdes best gjemt i bakre rekker når hyllest ventet.
Men de siste 86 årene har Wisting stått rakrygget på første rad. Utenfor Kulturhuset 37 deler han riktignok rampelyset med sin trofaste og arbeidsomme følgesvenn, polarhunden Obersten.
Fra hedersplassen langs Hortens hovedåre har han tatt imot beundrende – og noen undrende – blikk. Hvorfor står en kar som er født og oppvokst i Larvik, på hedersplass i Hortens hovedgate?
Siden 6. juni 1938 – på det som ville ha vært Wistings 67-årsdag – har polarforskeren og hans beste venn våket over byen.
Han sviktet aldri
Da «Fram» kom til Horten for å utrustes til Nordpolen-ferden, tok Wistings nysgjerrighet overhånd. Han fulgte arbeidet om bord i dyp beundring og respekt.
Da Roald Amundsen selv ankom Horten sommeren 1909, traff duen hverandre for første gang ombord i skipet. Fortsatt manglet Amundsen to mann til besetningen, og Wisting fikk tilbud om å fylle den ene posten.
38 år gamle Wisting var ikke sen om å akseptere. Han hadde selv erfaring fra ishavet i sine yngre dager.
Amundsen var alltid varsom med å framheve enkeltpersoner på ferdene sine. Men som en rød tråd gjennom de neste 16 årene duoen jobbet sammen, var Oscar Wisting den som ble betrodd arbeidet når noe viktig måtte gjøres.
Først på to poler
Da kvintetten «Sydpolpartiet» nådde polpunktet i 1911, plantet begges never forent ned flagget i isen.
Også på ferden over Nordpolen med luftskipet «Norge» i 1926, delte Amundsen handlingen med kompanjongen og vennen da de slapp det norske flagget ned over isødet.
Oscar Wisting ble født på Langestrand i 1871 og hadde Larviks havnebasseng som lekegrind. Han var Roald Amundsens viktigste hjelper og følgesvenn for å nå begge polpunktene som de første menneskene noensinne.
Marinekapteinen var også den viktigste hortenseren i østfoldingens liv – selv om Amundsen hadde en av sine tanter boende i marinebyen.
Altmuligmannen
Wisting deltok på ferdene til Sydpolen i 1910-1912, Nordvestpassasjen 1918-1922, driften med «Maud» gjennom Nordishavet 1921-1925 og flukten over Nordpolen i 1926.
I tillegg til å være førstestyrmann, hadde han ansvar for stuing av forsyninger, var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter ombord på polarskipet.
Selv om Wisting ikke var barn av Horten, bodde og jobbet han i rosenes by det meste av livet. Av hortenserne selv ble helten regnet som hortensgutt god som noen.
I egen fødeby står han støtt plassert på et 4,5 meter høyt monument foran Larvik Sjøfartsmuseum. Men dit kom han ikke før drøyt 16 måneder senere. Monumentet i Larvik ble avslørt 15. oktober 1939.
Tusenvis hyllet helten
Monumentet står rett over Storgata for bysten av Rolv Wesenlund, som ble avduket i 2016. Wisting-statuen er i bronse. Den er støpt ved Oslo Bronsestøperi. Granittsokkelen er mørk labrador. Underplaten er av granitt.
Stenhuggingen var utført av Tønsberg Mekaniske Stenindustri. Fundamentet ble utført av Horten kommune.
De siste 86 årene har riktignok påført den rødbrune bronsestatuen spanskgrønt irr av allslags vær og vind. Minnesmerket maner til trofasthet mot livet, kjærlighet og hjelpsomhet til våre medmennesker.
4.000 publikummere overvar avdukningen av statuen sommerdagen i 1938. Over hele byen vaiet flaggene. Allerede et par timer før begivenheten begynte folk å samle seg foran den gamle folkeskolebygningen.
Storslått avdukning
Monumentet sto drapért i det norske flagget.
Enkefru Elise Marie Wisting, opprinnelig fra Nøtterøy, og hennes fire sønner var på plass på første benk. Det var også admiral Johannes Smith-Johannsen, ordførerne i Horten og Borre, borgermesteren, formannen i skiklubben, billedhugger Paulsen, arbeidskomiteen og hele formannskapet.
Kadetter og byens turnforening sto æresvakt foran monumentet.
Den største innsats for forkningen og vitenskapen ble hyllet. Energi, mot, utholdenhet og vilje av stål ble beundret.
Tollkontrollør Trygve Wisting, eldste sønn av polarhelten, takket på familiens vegne. Hortens Sangforening, Gulbrandsens Kor og Arbeidernes Mannskor framførte August H. Arnesens sang om folkehelten og fedrelandssangen.
Polfarer og kaptein Hjalmar Fredrik Gjertsen avduket monumentet. Han var annenstyrmann på «Fram» under Sydpolsekspedisjonen. Ordfører Solli overtok monumentet på byens vegne.
Misfornøyd med nesen
Billedhugger Carl Edvard Alfonso Paulsen fra nabobyen Tønsberg skapte skulpturen. Han laget i sin tid fem statuer av Amundsen og begge av Wisting.
Billedhuggeren kjente Wisting personlig og var en stor beundrer av polfareren. Det var avtalt før han døde at Wisting skulle stå modell for Paulsen, men det rakk aldri hortensmannen.
Paulsen fikk av familien låne Wistings anorakk, skistøvler og originalsælen til polarhunden «Obersten» under arbeidet.
Verdens første Amundsen-statue står i Sprutparken i krysset mellom Halfdan Wilhelmsens allé og Stenmalveien i Tønsberg siden 1933. For fra nabobyen ble ishavserobreren første gang påmønstret for å starte et legendarisk forskerliv til havs i 1894.
Ifølge billedhuggeren er det Wisting som klev opp i stigen og formet det endelige nesepartiet på Roald Amundsen-statuen i Tønsberg før den gikk i støpen.
Døde ombord i «Fram»
Wisting uttalte flere ganger at hjertet hans led voldsom overbelastning i polarnatten da han under et umenneskelig slit måtte kjempe seg fram over isbarrieren mot Sydpolen.
Hjertet hans ga opp mens han lå og sov om bord i «Fram» natt til 5. desember 1936. En 65-årig Wisting hadde deltatt svært aktivt i forberedelsen til åpningen av Frammuseet i Oslo; klatret i riggen, pusset og stelte hver eneste dag.
Han pleide å overnatte i sin gamle lugar.
Den rikt besøkte begravelsen på statens bekostning fant sted i Horten 12. desember. Samme kveld ble det besluttet å reise statue av hedersmannen i byen.
For ordens skyld: Larviks politietterforsker William Wisting, hovedkarakteren i kriminalromanene til Jørn Lier Horst, er en fiktiv etterkommer av Oscar Wisting.
Én kommentar
Artig med litt faktisk historie. ❤️
Legger ut litt av teksten, hvor Horten benevnes som “rosenes by”!!:
‘Wisting deltok på ferdene til Sydpolen i 1910-1912, Nordvestpassasjen 1918-1922, driften med «Maud» gjennom Nordishavet 1921-1925 og flukten over Nordpolen i 1926.
I tillegg til å være førstestyrmann, hadde han ansvar for stuing av forsyninger, var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter ombord på polarskipet.
‘Selv om Wisting ikke var barn av Horten, bodde og jobbet han i – rosenes- by det meste av livet. Av hortenserne selv ble helten regnet som hortensgutt god som noen.’
Mitt spørsmål er:
Horten var i min barndom “rosenes by”, og dette bekreftes i denne artikkelen, og vårt byvåpen har rosen i seg!!
Så: Hvorfor i huleste har NRK og andre i de senere årene benevnt Molde som “Rosenes by”!!!?
Er det ikke på tide å finne ut hvem som er: Rosenes by!?