Tekst og foto: Valentyna Maksymovych
Ingunn Kreken har vært frivillig i over 40 år. Hun har et dypt ønske om å hjelpe andre. Nå fyller det livet hennes med energi. I år er hun blant tre kandidater til den kommunale frivillighetsprisen.
Leiligheten hennes er koselig og varm. Det er fred her og det ser ut til at alt har sin plass.
Bilder henger på veggene – enkle, oppriktige og forståelige tegninger.
Det er foto overalt i hyllene. De viser barnebarn og barn i forskjellige aldre: Fra baby til voksen.
– Disse ansiktene er alltid i nærheten, og alltid i hjertet mitt, smiler Ingunn Kreken.
Buketter med friske blomster er overalt i leiligheten hennes; rosa, røde, hvite og gule. De fyller rommet med en behagelig aroma. Blomstene har hun fått av venner og naboer til bursdagen sin, som hun feiret her om dagen.
Til bursdagen fikk hun også uventede nyheter. I år er hun blant kandidatene til frivillighetsprisen i Holmestrand.
– Det er mange frivillige i Holmestrand, så alle kunne få prisen. Priser er hyggelige gester, men det viktigste er vel å hjelpe andre mennesker. Jeg ønsker å få andre til å føle seg bedre. Priser er bare en anerkjennelse. Jeg får tilfredsstillelse av at jeg kan forbedre livet til minst en person, sier Kreken.
En familietradisjon
Familien hennes bosatte seg i Holmestrand for 45 år siden.
Barn og idrett ga en drivkraft. De hadde forskjellige sportsaktiviteter: håndball, fotball og ski. Og de trengte konstant støtte.
– Det ble naturlig å ta del i barnas aktiviteter, naturlig å bidra med vaffelsteking eller hjelper ved arrangementer, sier den frivillige.
Ifølge henne lærte faren henne at det er viktig ikke bare å motta, men også å gi.
– Dette er livsstilen min. Aktiv deltakelse og ansvar for felles suksess. Frivilligheten er en del av familiekulturen min, smiler Kreken.
Omsorgsfulle mødre
På 80-tallet meldte hun seg inn i Botne Skiklubb. Der ble hun umiddelbart en del av den aktive «mødregruppen», som fortsatt eksisterer.
Ifølge henne tok mødre på seg rollen som omsorgsfulle foresatte: Skape en varm atmosfære, steke vafler og organisere ferier for å støtte utøverne.
– «Mødregruppen» samlet mødre som var med på å organisere alt for utøverne. Vi holder fortsatt sammen. Nå er vi alle bestemødre og oldemødre, men vi vil fortsatt være til nytte, smiler hun.
Men dette var bare begynnelsen på hennes livsstil som frivillig.
Hjelpens kraft
I 1983 ble Ingunn Kreken med i et annet frivilligprosjekt. Hun ble et av de første medlemmene i Civitan Club Gyda.
Dette er en lokal avdeling av en internasjonal organisasjon (nå europeisk) som organiserer sosiale og veldedige prosjekter, og er fokusert på å hjelpe trengende og forbedre livet i lokalsamfunn.
I utgangspunktet godtok Civitan-klubber bare menn på grunn av historiske kjønnspolitikk. Etter hvert som verdens kvinnerettighetsbevegelse skjøt fart, endret organisasjonen offisielt reglene og tillot kvinner å være en del av klubben.
– Jeg kan stolt si at jeg fortsatt er en del av denne bevegelsen, deler hun.
I løpet av denne tiden viste Ingunn Kreken seg som en leder, og hadde ulike verv – leder, kasserer, sekretær og styremedlem. Hennes bidrag gikk ikke upåaktet hen. Fire år senere mottok hun prisen «Civitan Statuette». Og på tiårsjubileet for klubben ble hun det første medlemmet som ble tildelt den høyeste utmerkelsen – «Honor Key».
– Jeg har vært i klubben siden 1983 og er for å bidra. Min deltagelse er å hjelpe andre. Det kan være å samle inn penger til en bestemt sak eller skape trøst for de som aldri får en invitasjon, til besøk eller en julegave, sier Ingunn.
Verdifulle ferdigheter
I tillegg er Ingunn Kreken også kjent på Kjærsenteret. Hun har vært frivillig der i over 30 år. Hun pleide å lage mat, men i dag jobber hun i resepsjonen en dag i uken.
– Jeg møter folk her som bare vil snakke med noen. E-post og sms kan ikke erstatte direkte kommunikasjon. Folk trenger direkte kontakt. Når jeg sier til noen: «Å, du ser vakker ut i dag» – ser jeg ansiktene deres lyse opp, smiler hun.
Evnen til å kommunisere ansikt til ansikt, lytte og bygge relasjoner med ulike mennesker er ferdigheter hun gjerne vil gi videre til ungdom.
– Ungdommen må forstå viktigheten av medmenneskelighet. Dette er en svært verdifull kompetanse, understreker hun.
Hun setter også pris på ærlighet i mennesker, ønsker å bli husket som en god venn, og slapper av når hun lager noe med hendene.
Hjertets misjon
I 26 år jobbet Kreken i fast stilling på Vinmonopolet. Men hennes frivillighetskarriere er nesten dobbelt så lang som hennes yrkeserfaring. 41 år. Ifølge henne er dette mye innsats og uvurderlig erfaring.
– Jeg vet at jeg kan bidra og hjelpe noen. Derfor teller jeg ikke timebruken, for jeg får litt mer. Å møte fantastiske mennesker er det som gjør frivillighet så verdifullt, sier hun.
Men hun er overbevist om at langsiktig dedikasjon til frivillig arbeid kun er mulig på én betingelse.
– Du kan være med i flere tiår bare om du er oppriktig glad i mennesker. Du må like historiene deres, energien deres. Kjærlighet til mennesker er drivkraften som holder meg i frivillighetsbevegelsen i mange år, sier Ingunn.
Ingunn Kreken er 78 år og fortsetter som frivillig. Hun føler at dette er hennes misjon.
På tide å velge
I tillegg til Ingunn Kreken er også Oddrun Smith-Johansen og Holmestrand og Omegn Revmatikerforening nominert til kommuneprisen i år.
Hver av oss kan uttrykke vår støtte til dem. Du kan stemme på kandidatene her.
Siste dag for å stemme er søndag 10. november.
Prisutdelingen finner sted 5. desember, den internasjonale dagen for FN-frivillige.
Vinneren vil motta en pengegave og et kunstnerisk utformet varig minne.
