Del raust av opplevelser og kunnskap om overgangsalderen. Da skaper vi fellesskap, blir trygge og får et språk for denne perioden i livet. Foto: Colourbox

Hva skjer i overgangsalderen?

Ingen kommer for å informere oss om overgangsalderen. Men kanskje er det ikke så nøye? Overgangsalderen er vel ingen sykdom?

Marianne Natvik
Tekst: Marianne Natvik, spesialist i allmennmedisin, mange års erfaring som fastlege og på Kvinneklinikk. 

Men puberteten er heller ingen sykdom. Der gjøres det i alle fall forsøk, om enn litt kleine, på å gi denne tiden et språk før hormonene slår ut i full blomst og kvisene popper. Informasjon om hva som skjer med kroppen i puberteten gir oss et felles språk og starten på en felles forståelse.

Har kvinner et informasjonsbehov om overgangsalderen?

Min interesse for overgangsalderen startet på fastlegekontoret. Jeg lurte på om pasientene mine ønsket at jeg snakket med dem om overgangsalderen?

Jeg prøvde meg frem. Stilte spørsmål om de hadde hetetokter når de likevel kom til en livmorhalsprøve, og noen ble overrasket. «Jeg er 43 år, det er vel leeenge til? Vi trenger vel ikke snakke om dette nå?»

Jeg tok med meg nysgjerrigheten videre og er nå i gang med et doktorgradsprosjekt der forskningsspørsmålet mitt er: Har kvinner et informasjonsbehov om overgangsalderen?

Men før jeg sier mer om forskningsprosjektet mitt, ønsker jeg å dele noe av informasjonen jeg mener burde vært satt på pensum for oss alle, både kvinner og menn.

Overgangsalderen kommer i en travel periode av livet

Overgangsalderen er ingen sykdom, men den kan gi symptomer som gjør at kvinnen føler seg syk og at hun opplever at hun ikke fungerer som hun er vant til. Hva som er hva midt i livet kan utfordre. Mange av oss opplever at det kreves mye fra mange kanter samtidig. Barn som fortsatt trenger oppfølging, foreldre med behov for støtte og hjelp, krav, forventninger og ambisjoner på egne vegne på jobb, og ønsker og behov om å være sosial med venner, trene og dyrke egne interesser. Det kan bli mye på én gang.

Blir det for mye over tid, samme hvor gøy og interessant det er, så sier kroppen fra. Om overgangsalderens hormondans dukker opp på toppen av det hele, kan det virkelig være vanskelig å forstå hva som skjer.

For overgangsalderen er mer enn hetetokter. Og den kan dukke opp med symptomer som er vanskelige å forstå. Kan vi litt om denne tiden før den banker på hos oss, vil holdningen vår til denne perioden bedres og vi håndterer symptomene bedre.

Kunnskap om overgangsalderen gir mulighet til å forberede seg

Kunnskap om overgangsalderen kan gi oss mulighet til å kjenne igjen symptomene når de dukker opp og kan gi oss verktøy som setter oss i stand til å hjelpe oss selv. Hva er det som skjer? Er det vi opplever knyttet til sykdom, aldring, livet eller hormonendringer i overgangsalderen? Denne sorteringen kan være utfordrende. Snakk med fastlegen eller andre du stoler på om dette.

Om det er hormonendringene i overgangsalderen som påvirker kvinner, er en viktig del av behandlingen å se på livsstil. Hvordan tar vi vare på oss selv?

Har vi det bra med oss selv på vei inn i denne tiden, vil vi stå bedre i det som skjer. Ikke så uventet kanskje, vi håndterer nye utfordringer bedre om vi ikke har fem andre utfordringer på gang allerede.

Her vi kan være litt taktiske, spille oss selv gode. Gi plass til pauser, nok søvn, god bevegelse med hjertebank og styrketrening, D-vitamintilskudd og gode relasjoner. Kutte røyken, drikke mindre alkohol, passe vekten. Alle råd vi vet er kloke for oss blir enda viktigere nå.

Symptomer på overgangsalderen

Hetetokter er det vanligste og best kjente symptomet. Når jeg underviser medisinstudentene ved Universitetet i Oslo, spør jeg: – Hva tenker dere på når jeg sier overgangsalder? Hetetokter er alltid første svaret. Men flere har fått med seg at denne tiden har et bredere symptombilde for noen.

I overgangsalderen vil eggstokkene gi fra seg færre og sjeldnere egg, frem til de slutter helt. Det medfører lavere østrogennivåer i kroppen. Alle cellene i kroppen kan bli påvirket av østrogen,og symptomene på overgangsalder kan komme fra ulike organer.

Noen av de vanligste symptomene er listet opp her:

  • Fysiske symptomer:
    • blødningsforstyrrelser
    • hetetokter
    • nattesvette
    • vektoppgang
    • leddsmerter
    • hjertebank
    • hodepine
    • underlivssymptomer med mer.
  • Psykiske symptomer:
    • nedstemt
    • angst
    • labilitet
    • nedsatt sexlyst
    • søvnproblemer
  • Kognitive symptomer:
    • hukommelsesproblemer
    • konsentrasjonsvansker
    • hjernetåke

Symptomene påvirker hverandre. Hormonforandringene i seg selv kan gi alle symptomene listet over. Men vi sover dårlig om vi opplever nattesvette, og fungerer dårligere om vi ikke har sovet. Om livet i tillegg går i fullt tempo, der pauser og selvomsorg nedprioriteres, vil det hele kunne forsterkes.

Symptomene varierer fra kvinne til kvinne

Både hvilke symptomer, hvor intense de blir og når de starter varierer. Omtrent en tredjedel opplever daglige plagsomme symptomer, en tredjedel opplever lite plager og en tredjedel ligger midt i.

Og vi er ulike i forhold til hvordan vi møter symptomene. Noen rister litt i blusen og åpner et vindu ved hetetokter, eller snur dynen ved nattesvette, og klarer å forholde seg til eventuelle humørsvingninger og hjertebank. Mens en slik håndtering ikke er like lett om jobben krever fullt fokus og vi opplever at ikke klarer å konsentrere oss, når hetetoktene dukker opp midt i møtet og vi ikke sover om natten. Dette gjør noe med oss.

Symptomene kan godt starte før menopausen. Menopausen bestemmes når vi har hatt 12 sammenhengende måneder uten blødninger. Dette skjer vanligvis mellom 45-55 års alderen.

Blødningsforstyrrelser er for mange første symptomet på at noe er i endring. De kan komme som hyppige og korte småblødninger, eller sjeldne og kraftige blødninger. 10 prosent av kvinner har regelmessig mens frem til menopause. Humøret, søvnen og funksjonsevne kan påvirkes midt i dette. Mellom 10-25 prosent opplever hetetokter før sin siste menstruasjon. Rundt menopause opplever opp mot 80 prosent hetetokter.

Hetetoktene kan vare i flere år, gjennomsnittlig mellom fem og syv år. Men her er det store variasjoner og mye hjelp å få.

Nedsatt sexlyst rammer opp mot 40 prosent av kvinner i overgangsalderen. Lavere nivå av hormoner i seg selv påvirker sexlysten, men dette er sammensatt. For om vi ikke kjenner oss selv igjen, føler oss påvirket av symptomene og det i tillegg er mange baller i luften i livet, så er det ikke rart om sexlysten daler og søvnen påvirkes.

Hormonbehandling kan hjelpe mot symptomer på overgangsalder

Om symptomene preger livskvalitet kan hormonbehandling hjelpe. Hormonene vil stabilisere det kaotiske bildet som er før menopause (siste mens) og holde nivået litt høyere i etterkant av menopause. Det hjelper mot symptomer og har også noen andre fordeler for kroppen. Risikoen for brudd knyttet til benskjørhet blir mindre. Og hormonbehandlingen beskytter mot tykktarmkreft og mot hjertekarsykdom om den brukes rundt menopause.

De farlige bivirkningene er knyttet til blodpropp og slag, som er størst første året, og brystkreft.

Blodpropprisikoen minimeres ved bruk av hormoner gjennom huden, som derfor er å foretrekke.

Brystkreftrisikoen øker noe først etter fem års bruk og henger sammen med lengden på behandlingsperioden og hvilke hormoner vi bruker. Følger vi 50 kvinner i 20 år vil tre av disse kvinnene få brystkreft, som en del av den naturlige risikoen i livet. Om vi gir dem hormonbehandling (kombinasjon østrogen og gestagen) i fem år vil én kvinne ekstra få brystkreft i løpet av de 20 årene.

Denne risikoen ser vi på ulikt. Om vi ikke sover om natten, ikke fungerer på jobb, hetetoktene påvirker hvordan vi har det og vi ikke føler oss som oss selv, kan hormonbehandling gjøre mye for at vi klarer å ta andre gode valg for helsen vår parallelt, og vi får det bedre i livet. Som også er viktig for helsen vår.

Det kan ta tid å finne frem til hva som fungerer best for deg. Men start hos fastlegen, og legen din kan henvise deg videre om det er behov for hjelp fra gynekolog.

Når slutter overgangsalderen?

Symptomene kan vare i flere år, men de roer seg oftest etter tre til syv år. Og kroppen finner en ny normal med lavere hormonnivåer.

Unntaket er symptomene fra underlivet som kan vedvare. Lave østrogennivåer gir tynnere og tørrere slimhinner. Dette kan gi smerte ved vannlatning og samleie, sårhet og kløe, urinveisinfeksjoner og hyppigere vannlatninger. Lokal østrogenbehandling kan være til veldig god hjelp. Denne lokale behandlingen kan vi bruke hele livet.

Mens hormonbehandlingen rettet mot symptomer i hele kroppen har vi ingen tydelig retningslinje for begrensning på i tid, men vi veier nytte mot risiko hos hver enkelt kvinne. Trapper kanskje ned dosen for å se om det fungerer, og ser om hun etter hvert kan klare seg uten.

Jo mer vi kan om overgangsalderen, jo tryggere blir vi

Lange lister med symptomer og mye prat om hvor plagsom overgangsalderen er, kan fort skremme oss på vei inn i denne tiden.

Når vi deler informasjon om overgangsalderen er det viktigste å få frem at

  • det er bredde i symptomene, ikke kun hetetokter
  • det er store variasjoner mellom kvinner
  • det trenger ikke bli så ille
  • det er hjelp å få om du opplever at dette preger livskvaliteten din
  • dette er ingen undergang! Livet skal og kan leves godt på andre siden av denne perioden.

Selv merker jeg at jo mer jeg lærer om denne tiden, jo tryggere blir jeg. Jeg får aldri kontroll. Ingen vet hvordan overgangsalderen vil bli i egen kropp, men vi kan påvirke hvordan vi får det. Både ved livsstil og egenomsorg, og ved å søke hjelp om vi merker at det blir mye.

Det er et aldersstigma knyttet til overgangsalderen

Denne tiden blir som et ultimat aldringstegn som ikke kan trenes, farges eller slankes bort. Vi må akseptere denne endringen. Dette er en overgang, ingen undergang. Det handler om holdningene våre, hvordan vi tenker om livet og aldring. Gjennomsnittlig har kvinner sin siste menstruasjon når de er mellom 51-53 år, og skal leve nesten like lenge en gang til.

Snakk om overgangsalderen

Jeg har lurt på om pasienten på kontoret mitt trodde at jeg mente hun var gammel, da jeg spurte om hun opplevde symptomer på overgangsalder. Det var ikke i mine tanker. Jeg så en anledning til å høre hvordan kroppen hennes hadde det midt i livet.

I vår videre samtale var hun nysgjerrig, lurte på flere ting og gikk ut døren med en oppfordring fra meg om å snakke om dette i venninnegjengen og med partner. Allerede nå – ut fra samme tankegang som pubertetsundervisningen. Være forberedt. Kunne litt om hva som venter, uansett om overgangsalderen blir en liten bris eller full storm.

De fleste kvinner ønsker informasjon i forkant av overgangsalderen

Dette var mitt frø, som jeg tok med meg videre, og som jeg har fått lov til å så og vanne. Jeg har fått stipend fra Allmennmedisinsk forskningsfond, gode veiledere fra Avdeling for allmennmedisin ved Institutt for helse og samfunn, og jeg har fått tid og ro til å dykke dypere. Noe jeg er så takknemlig for.

Vår første forskningsartikkel ble publisert høsten 2023 i British Journal of General Practice Open. Vi hentet informasjon fra et spørreskjema gitt til kvinner som satt på venterommet på ulike legekontor i Sør-Norge. Der spurte vi kvinnene om de ønsket informasjon om overgangsalderen, hvorfor eller hvorfor ikke. Hvem ønsket de informasjon fra; ønsket hun å snakke om dette med fastlegen?

59 prosent sa de ønsket informasjon, med hovedgrunn for å hjelpe seg selv nå og i fremtiden. Og blant dem var det fire av fem som ville snakke med fastlegen om dette. De svarte at de ønsket informasjon før de kom inn i overgangsalderen, fra rundt 45 års alder.

33 prosent ønsket ikke informasjon. Kvinnene var mellom 30 og 60 år, og noen sa de ikke ønsket informasjon fordi de var for unge, andre sa de var ferdig med overgangsalderen, noen ville ta den som den kom og andre visste allerede det de trengte å vite.

Oppsummert tenker jeg at jeg som fastlege skal være ydmyk for at ikke alle vil ha informasjon, men at det er ok om jeg stiller litt spørsmål og setter overgangsalderen på agenda når det passer seg. Og kanskje viktigst, at jeg er oppdatert på kunnskap om overgangsalderen og behandlingsmuligheter. I tillegg ønsket flere av kvinnene offentlige pålitelige kilder med god informasjon.

Ny kunnskap bidrar til god omsorg for kvinner i overgangsalderen

Nå er vi i gang med delstudie nummer to, der jeg skal intervjue kvinner i overgangsalderen om deres mestringsstrategier. Og i en siste delstudie skal vi gjennomføre fokusgruppeintervjuer med fastleger om hvordan de møter den menopausale kvinnen.

Målet er å sitte igjen med ny kunnskap som kan bidra til å gi god omsorg for kvinnen i overgangsalderen. Både på fastlegekontoret, men også i samfunnet generelt. Jeg mener vi kan hjelpe hverandre i dette. Ved å dele med hverandre det vi opplever og vet, skape fellesskap og et språk, med raushet for det vi opplever.

Det er ingen som skal behøve å grue seg til overgangsalderen, det trenger ikke bli så ille. Opplever du at overgangsalderen påvirker hvordan du har det, er det hjelp å få. Det er ingen som trenger å bite tenna sammen og stå i dette alene, vi kan støtte hverandre. Og be om hjelp om du trenger det!

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *