Tekst og foto: Valentyna Maksymovych
Der vind og sjø møtes. Kjetil Andersen har videreført fisketradisjonen i mer enn 30 år og tar båten sin «Havduen» til Holmestrandsfjorden hver dag. Der fanger han kreps, krabber og hummer.
Kjetil Andersen er godt kjent i Holmestrand. Hver fredag ved middagstid legger båten hans til kai med fersk fangst ved brygga i sentrum.
Bokser med krabber, hummer og kreps kan sees på dekket av den lille båten hans. Sjømat fra sjøen.
– For fem år siden var det mye fisk her. I dag fanger jeg bare skalldyr, forteller fiskeren.
Vokst opp i båt
Kjetil Andersen er en 52 år gammel fisker. Han har viet livet sitt til sjøen, og har fisket siden barndommen.
– Jeg vokste nesten opp i båt, smiler Kjetil Andersen.
Hans favoritthobby ble yrket hans da han var 18 år gammel. På en måte viderefører han familietradisjonen.
– Riktignok fisket ikke faren min. Men bestefaren min fisket. Dessuten var jeg alltid sammen med de som fikk fisk, sier han.
Når han får tilbud om å velge mellom fiske og fotball, velger han uten å nøle førstnevnte.
– Ser jeg fotball på TV, bytter jeg kanal umiddelbart. Det er ikke noe for meg, innrømmer han.
Fiske gir ham frihet. Han sier at sjøen gir ham en følelse uavhengighet.
– Når jeg fisker, er jeg min egen sjef. Jeg kan jobbe som jeg vil, og det gir meg en følelse av frihet. I tillegg er fiske en mulighet til å være i naturen og nyte freden, understreker fiskeren.
Kunnskap multiplisert med erfaring
Båten hans «Havduen» er vanligvis å finne i Holmestrandsfjorden. Dette er armen til Ytre Oslofjord og området mellom Holmestrand og Langøya.
Vanligvis starter dagen hans klokken 06:30. Det er normalt, sier han, å komme tilbake med en god fangst. Han drar ut på sjøen nesten hver dag, flere ganger om dagen og uansett vær. Bare is kan forstyrre fisket.
– Om vinteren, når vannet fryser, kan arbeidet stoppe opp, sier han.
Det som virker lett ved første øyekast skjuler hardt arbeid. Arbeid som krever utholdenhet, styrke og tålmodighet. For eksempel krever det mye kunnskap å finne tilholdsstedet til kreps og krabber.
– Du kan ikke bare velge et sted tilfeldig. Du må vite nøyaktig hvor de er. For å fange kreps må man for eksempel ta hensyn til at de lever i leire og steinete områder, sier mannen.
Han sier at han ikke har noen spesielle rutiner før han drar til sjøs, kun en enkel rutine knyttet til sikkerhet.
– Jeg sjekker olje- og vannivået i motoren for å være sikker på at alt er i orden. Dette er ikke bare en formalitet, det er min sikkerhet på sjøen, understreker Kjetil Andersen.
Med bokstaven «R»
Å selge sjømat direkte fra båten er en lang tradisjon i Holmestrand. Dette er ikke bare praktisk, men også en direkte forbindelse med kundene, sier Andersen.
– Dette er et symbolsk sted som legger vekt på eldgamle skikker. Slik handel gir en spesiell atmosfære, mener han.
Kjetil Andersen vet av egen erfaring at høst og vinter er den beste tiden å spise skalldyr på, siden de er fete og smakfulle. For å huske dette kan du fokusere på månedene med bokstaven «R» – september, oktober, november, desember, januar, februar, mars og april.
– Etter sommeren blir kreps, krabber og hummer veldig velsmakende. Så mister de gradvis fettet og blir tynne igjen til våren, ler han.
Tradisjoner
Fiskerens kunder er faste – de er fra Holmestrand og distriktet rundt. Folk kjenner rutinene hans godt, og sier de stoler på sjømaten hans.
– Det er dette jeg driver med. Skal jeg ha en inntekt, må jeg stå for kvaliteten på produktet, reflekterer Kjetil Andersen.
Kunden, som presenterer seg som Geir, betaler og tar posen med sjømat. For at varene skal holde seg best mulig, legger Kjetil også med is.
– Kreps og krabber er helt klare til å spises. Det er perfekt. Vi legger bare til litt salat. Vi pleier å spise den med en tørr hvitvin, sier kunden.
For folk er det ikke bare et sted å handle, men også et sted å møtes og kommunisere.
– Har du fortsatt kreps? – spør en mann som går forbi en fiskebåt.
– Kreps er nesten borte nå. Det er noen krepseklør, krabbeklør og noen krabber, svarer Andersen.
Her stopper Olaf Brastad, eks-ordfører i Holmestrand, sykkelen sin fra 90-tallet. Det gule skjerfet hans rundt halsen tilfører det grå regnværet litt farge.
– Kjetil, hvordan er salget i dag? – spør han.
– Dagen i dag var bra, sier fiskeren.
– Jeg ser at det nesten er tomt, smiler Brastad.
En og en halv time – og hundre kilo sjømat var borte.
Kommunikasjon med sjøen
Fiskeren ser over horisonten. Hendene hans, preget av sjøvind, stabler tomme bokser som ble fylt med krabber, hummer og kreps for bare noen timer siden.
Han kjenner den kjølige sjøens pust i ansiktet, kaster tauet inn i båten og legger i vei.
«Havduen» – hans tredje båt – får fart.
Det store vannet kaller på ham igjen.
– Dette er jobben min. Jeg er glad for å være ute i frisk luft. Sjølivet er fullt av bevegelser og lyder. Det skjer alltid noe der. Fugletrekk, delfiner i horisonten. Det er utrolig. Her spiller naturen hovedrollen. Så jeg må respektere sjøen. Det er dette elementet jeg jobber i, understreker Andersen.
I morgen kommer en ny dag, en ny tur til sjøen, en ny fangst.
