Hvordan brukte vikingene stjerneveving? Hvorfor må en gå på kurs for å sy en bunad på riktig måte? Hvordan kan tradisjonelt håndverk endre vår holdning til forbruk? Svarene kjenner Holmestrand Husflidslag, som er nominert til Holmestrand kommunes kulturpris.
Tekst og foto: Valentyna Maksymovych
Anita Torgersen tar en liten pappskive med slisser rundt kantene. Dette er hennes verktøy for stjerneveving. Hun trekker trådene, fester dem i sporene, og begynner å flette dem sammen. Trådene krysser hverandre og danner et sterkt bånd.
– Det kalles stjerneveving. I gamle tider brukte vikingene denne teknikken. Den ble brukt til å lage hestesele, sier hun.
Wenche Gregersen syr vesker til leken «Kaste på stikka». Hun forteller at hun ble interessert i håndarbeid som barn.
– Jeg sydde eller broderte alltid noe, selv om jeg jobbet med medisin og hjalp mennesker med fysiske funksjonshemninger. Men håndarbeid har alltid vært min hobby, sier hun.
Disse kvinnene kjenner hemmelighetene til tradisjonelt håndverk – broderi, strikking, sying og veving. De samles i Holmestrand Husflidslag ikke bare for å ta vare på tradisjoner, men også tilpasse dem til moderne tid. De beviser at gammelt håndverk fortsatt kan være relevant i dag.
-Holmestrand Husflidslag har vært en del av den landsomfattende organisasjonen Norges Husflidslag i 46 år. Dette er et fellesskap som tar vare på kulturarven og gir kunnskap videre til kommende generasjoner, sier Inger Christensen, leder av Holmestrand Husflidslag.
– I dag har samfunnet endret seg, og vi trenger ikke lenger å sy med egne hender. Interessen for disse håndverkene har imidlertid ikke forsvunnet. Hvis jeg hadde vært på et Holmestrand Husflidslag-møte i 1979, ville jeg sett det samme som jeg ser nå: folk som hører på et foredrag om håndverk og kultur mens de strikker, broderer eller hekler, smiler hun.
Gjenopplivingen av veving
Det er åtte vevstoler i første etasje. Hver mandag kommer et eldgammelt håndverk til live her.
– Har du et stort prosjekt – for eksempel et stort teppe eller et sett med håndklær, så er det kanskje ikke nok med én dag i uken. Da kan du komme oftere, understreker Inger Christensen.
Veving ga en gang folk klær og husholdningsartikler. Moderne mennesker er vant til å kjøpe klær av stoffer som maskiner har vevd, men husflidslaget er opptatt av å ta vare på de sterke vevtradisjonene i vår kommune og vårt land.
– Stoffer ble tidligere laget for hånd, og det var en viktig del av hverdagen. I dag gjenoppliver vi håndverket. Hvis håndverket ikke støttes, vil det ganske enkelt forsvinne. Moren min hadde vevstol i stua, men hun lærte ikke meg å veve, og jeg kan derfor ikke føre tradisjonen videre til mine barn. Hvis mitt åtte år gamle barnebarn vil lære dette håndverket om ti år, må hun ta et kurs. For ingen andre i familien kan dette, sier hun.
Sy en bunad
For å være et kunnskaps- og kompetansesenter satser Holmestrand Husflidslag på kurs.
– For eksempel må alle som ønsker å sy en bunad selv ta et spesialkurs. Du kan ikke bare kjøpe stoff og begynne å sy. Det er nødvendig å lære riktig teknikk. Dette er viktig, forklarer Inger Christensen.
Bunadskurs for både manns- og kvinnebunaden er et viktig kurstilbud fra husflidslaget, fortsetter hun. Kurset går over to semestre, og holdes av godkjente lærere som gjør at deltakerne får bunaden sydd slik en ekte vestfoldbunad skal bli.
– Gleden over å sy bunaden selv, er selvsagt viktig. I tillegg blir det billigere enn å kjøpe en ferdigsydd bunad, smiler Inger Christensen.
Husflidslaget har også hatt kurs i omsøm av bunader, og planlegger å sette det kurset opp igjen. Da kan bunader som bare henger i skapet, komme i bruk igjen.
Start fra bunnen av
For en som ikke kan sy, er det kanskje ikke så fornuftig å starte med en bunad – det er bedre å starte med noe enkelt. Holmestrand Husflidslag tilbyr derfor kurs i sying for nybegynnere.
– Du kan ikke bare ta dyre stoffer og begynne å sy. Det er for risikabelt. Nybegynnere lærer å jobbe med gamle gardiner, rimelige stoffer, så er det ikke så farlig om de gjør noen små eller store feil, understreker Christensen.
Nybegynnerkurset settes opp som helgekurs, og varer i 16 timer. Det starter med enkle ting som å tre en symaskin, lære seg hvordan maskinen virker – og ender med at deltakerne syr et handlenett og sitt første plagg..
Barn utvikler også ferdigheter. Dette lar dem ikke bare lære noe nytt, men også se resultatene av arbeidet sitt.
–Vi har et ukelangt sommerkurs for barn i alderen 8-12 år. De lærer å sy forklær, øko-vesker og mye mer. Barn liker å lære å lage ting med egne hender, sier Inger Christensen.
Holmestrand Husflidslag samarbeider også med biblioteket i Holmestrand om syverksteder der det ikke er påmelding, men muligheter til å stikke innom for å lære å sy – eller å få hjelp til å reparere klær som har gått i stykker.
Ferdigheter og utvikling
De fleste kursene til husflidslaget har en deltakeravgift, menn sammenlignet med andre sykurs er de rimelige, forklarer lederen.
– Vi har gratis sykurs for ungdom. Og det er gratis å være med på syverksted. Men skal du lære å sy bunad, må du betale. Husflidslag må betale for lærernes arbeid, sier hun.
Ifølge henne er de fleste kursdeltakerne opptatt av å lære nye teknikker.
– Hvis du kan strikke, vil du lære å lage sokker. Da ser du at du kan brodere mønster på dem, og du vil mestre det. Det er en naturlig prosess – hvis du allerede vet noe, vil du vite mer, smiler Inger Christensen.
Eldgamle broderiteknikker
Kurstemaer velges ut fra deltakernes interesser.
– Når vi erfarte av mange medlemmer ønsket seg et kurs i veving, satte vi opp det. Vi følger også med på om det er nye teknikker som fatter interesse – vi har for eksempel hatt kurs i japansk broderiteknikker som har blitt populære de siste årene. Alle disse kursene gjennomføres med sikte på ikke bare å bevare tradisjoner, men også å utdanne nye generasjoner. Det er vårt ansvar, sier hun.
Blant de kommende kursene er gjenoppliving av eldgamle broderiteknikker.
– Vi bestemte oss for at vi skulle jobbe med en teknikk som er på grensen til glemselen. Dette er en monogrambroderiteknikk. Hvis jeg ikke lærer meg denne teknikken, vil bestemoren min være den siste i familien vår som mestrer den. Og så vil den forsvinne. Derfor er det viktig å bevare det, understreker Inger Christensen.
Tenker forbruket på nytt
Holmestrand Husflidslag har de siste årene også satset på reparasjon, redesign og gjenbruk av tekstiler. Slik hjelper organisasjonen folk med å være bevisste på tekstilforbruk.
– Vi kjøper for mye klær, og ofte er de av dårlig kvalitet. Derfor kaster vi det veldig ofte. Dette er økonomisk ineffektivt og miljøskadelig. Vi holder syverksteder hvor folk kan lære å bruke symaskin til å reparere sine egne klær. Vi lærer folk hvordan de kan gi ting et nytt liv, bemerker Christensen.
Hennes personlige historie fungerer som et eksempel:
– Da faren min døde, satt jeg igjen med alle de gamle skjortene hans. De ble til pysjamas for barnebarna mine, for flanell er et fantastisk stoff. Ermene var litt slitte, men resten av materialet var brukbart, smiler hun.
Hennes barn og barnebarn, som er oppdratt i bevisst forbruks ånd, ser ikke noe uvanlig i dette.
– Barnebarna mine er vant til at jeg syr klær til dem. Jeg kjøper sko til dem, men jeg har aldri kjøpt klær til dem. Jeg har et rom i huset mitt hvor jeg oppbevarer forskjellige stoffer, og de kan velge hva jeg skal sy til dem av, sier lederen.
Klesbyttedagen
Et annet prosjekt er «Klesbyttedagen». Den arrangeres to ganger i året på Holmestrand bibliotek etter initiativ fra Holmestrand Husflidslag og Naturvernforbundet i Holmestrand.
Målet er å gi brukte klær et nytt liv og inspirere flest mulig til å ta vare på miljøet.
– I mange familier blir spørsmålet om sparing og bærekraftig forbruk av klær stadig mer aktuelt. Barn vokser raskt, så klærne rekker ofte ikke å bli utslitte før de blir for små. Derfor er klesbytte blitt en populær praksis, sier hun.
Du kan ta med opptil syv klesplagg. Du vil da motta en «byttelapp» som kan brukes til å velge de øvrige syv varene i hyllene.
Anerkjennelse av arbeid
Nominasjonen til kulturpris var en hyggelig overraskelse for Holmestrand Husflidslag. De anser dette som en anerkjennelse av arbeidet sitt.
– Vi hadde ikke ventet dette. Dette er veldig fint. Konkurransen er imidlertid sterk, da også de andre kandidatene fortjener anerkjennelse. Det er en stor ære å bli nominert blant så dyktige kandidater. Vi gråter ikke om vi taper, men vi blir selvfølgelig glade hvis vi vinner, smiler Inger Christensen.
Hun mener også at kulturprisen er en sjanse til å tiltrekke seg flere.
– Vi er flere, men konkurransen om oppmerksomhet er stor. Folk jobber, ser på TV og har mange andre hobbyer. I dag har Holmestrand Husflidslag 85 medlemmer. Vi håper at det i 2025 vil være over 100 deltakere.
Et annet mål for 2025 er å opprette en permanent gruppe for ungdom.
Kulturpris
Holmestrand kulturpris anerkjenner personer og organisasjoner som gjør en betydelig innsats for kulturlivet i kommunen.
I år er finalistene tre kandidater som har gjort Holmestrand kjent med sine initiativ og kreativitet.
I tillegg til Holmestrand Husflidslag er det også Olaf Brastad og Sissel Eivor Skjørberg Nilsen (Kaptein Sorte Bill og Grusomme Gerda) og Trond Terje Flannum.
Du kan stemme på kandidatene frem til 9. februar her. Vinneren annonseres 27. februar på Biorama.
