Ungdomsvolden i Sverige kan ifølge politiet smitte over til ungdomsmiljøer i Norge. Idretten kan spille en nøkkelrolle, ta et stort samfunnsansvar, og være en løsning på utenforskapet. Da må regjeringen ta idrettens rolle i samfunnet på alvor.
Av: Idrettspresident Zaineb Al-Samarai, Inger Lilleby Fløgum, kretsleder Innlandet idrettskrets, Roar Bogerud, kretsleder Viken idrettskrets, Geir Knutsen, kretsleder Troms og Finnmark idrettskrets, Reinert Aarseth, kretsleder Nordland, Ståle Vaag, kretsleder Trøndelag idrettskrets, Kåre Sæter, Kretsleder Møre og Romsdal idrettskrets, Nils R. Sandal, kretsleder Vestland Idrettskrets, Siri Ommedal, kretsleder Rogaland idrettskrets, Siri M Gundersen, kretsleder Agder idrettskrets, Hans Martin Bærefjell, kretsleder Vestfold og Telemark idrettskrets, Yngve Carlsson, tidligere forsker på både gjengkriminalitet og inkludering i idretten.
En kjent komiker sa en gang at man «må gi ungdommen alkohol før idretten tar dem». Tegn i det norske samfunnet tyder på at vi må gi ungene idrett før utenforskapet tar dem.
Bildene og beskrivelsene fra voldshendelsene i Sverige, er rystende og tragisk lesing. Volden er primært knyttet til gjengkriminalitet.
Kriminelle nettverk rekrutterer barn og unge til distribusjon og omsetning av narkotika, og andre former for kriminelle handlinger. Tendensen er at mange barn i alderen 13 til 15 år lokkes inn i de kriminelle gjengene på jakt etter status, makt og penger. I tillegg blir de unge angivelig utnyttet av bakmennene i de kriminelle miljøene til å utføre disse handlingene, fordi mindreårige får lavere straff for alvorlige lovbrudd.
Utenforskap gir rekruttering
Heldigvis har vi ikke slike tilstander i Norge i dag, men politiet skriver i år i sin trusselvurdering at de frykter en smitteeffekt fra svenske til norske kriminelle miljøer. Vi har sett tendenser vi må ta på alvor og vi må forstå de bakenforliggende årsakene.
Målgruppen for rekruttering omhandler gjerne
Idrettens hjelpende hånd
Mens den svenske regjeringen ber om hjelp fra militæret for å håndtere landets trolig største krise etter andre verdenskrig, bør Norge møte barn og ungdom som faller utenfor med inkludering, varme, forståelse og fellesskap. Vi må forstå at det er barn det er snakk om, og det er barna våre. Her kan idretten spille en viktig rolle. Det har vært flere debatter mellom norske politikere rundt tematikken og eventuelle løsninger, men det er fortsatt ingen som har nevnt eller forstått idrettens rolle i det viktige arbeidet.
Norges idrettsforbund (NIF) arbeider med inkludering i idrettslag på mange måter. NIF vil at alle skal kunne delta i idrettsaktivitet, uansett bakgrunn og økonomi – og uansett hvor du bor.
Idretten er et viktig verktøy for å forebygge utenforskap, psykisk- og fysisk uhelse, samt kriminelle handlinger. Idretten kan fange opp dem som faller utenfor på skolebenken og gi dem en viktig arena for utvikling, mestring, fellesskap og anerkjennelse.
Den svenske superstjernen Zlatan Ibrahimovic, en av tidenes beste skandinaviske fotballspillere, var selv som ung på vei mot skråplanet og en kriminell løpebane. Zlatan var sykkeltyv før han fant sin plass på fotballbanen. Den svenske idrettsprofilen skriver i sin selvbiografi at dersom han ikke hadde blitt fotballspiller, hadde han antakelig fortsatt vært sykkeltyv i dag.
Heldigvis endte den historien svært godt. Men dessverre viser hendelsene i Sverige at andre ungdomshistorier ikke får en lykkelig slutt. Mange unge mennesker med samme bakgrunn som Zlatan har endt opp i alvorlig organisert kriminalitet.
Derfor mener vi at idrettens preventive betydning ikke kan undervurderes. Å investere i et godt idrettstilbud i Norge, er en investering for å unngå fremtidige og langt større kostnader for staten og hver enkelt kommune.
Kostnadene samfunnet har ved hver eneste en av de som faller utenfor, overstiger mange ganger den summen som kunne vært brukt på å holde den unge i et sunt og godt idrettsmiljø.
Norske idrettslag drives på dugnad og treningsavgifter. Mange
Idretten må få bedre rammevilkår til å gjøre det vi allerede gjør i dag bedre og større. Jo bedre rammevilkår idretten får, desto bedre og mer inkluderende idrettsbevegelse får vi. Gjennom samarbeid og støtte fra det offentlige kan vi rekruttere og beholde flere ungdom lenger som aktive
I den dyrtiden vi lever i nå, er det behov for å grave betydelig dypere i lommeboken for å motvirke en trend med økt utenforskap, og vi har ingen tid å miste. Vi har i hvert fall ingen barn og ungdom å miste.