Tekst: Bendik Berntsen
Bonden får hjelp med gården og forbrukeren går hjem med økologisk, billig mat samt et forhold til hvor den kommer fra.
Andelslandbruk har økt kraftig i popularitet de siste årene. Grette Gård på Nykirke er Hortens eneste som tilbyr det nyskapende konseptet.
– Vi har en veldig trofast kundekrets og har holdt det stabilt på 100 medlemmer i året, forteller administrativ koordinator Ann Helen Hagen i Grette andelslandbruk.
Gården har skriftlig belegg fra over 700 år tilbake, nærmere bestemt til 1300-tallet. Om ikke det var imponerende nok, har det blitt funnet spor etter enda eldre gårdsbosettinger i området som kan strekke seg tilbake til tidlig middelalder.
Nå videreforteller Hagen historien.
Kastet seg ut i det
I 2013 bodde Ann Helen Hagen i Oslo. Savnet etter god, økologisk og billig mat økte i takt med ønsket om å komme seg tilbake til en gård, som hun var oppvokst med. Hagen startet reisen med å engasjere seg i økoprosjekter, og da hun traff sin daværende mann tok ideen om småbruk for alvor form. Etter hvert fant de vakre Grette Gård.
– Tanken var aldri å kunne leve av økologisk mat, men det er veldig deilig at det er realiteten nå, forteller Hagen. Hun driver i dag gården alene.
– Det er veldig tøft, men også svært befriende.
På spørsmål om hun vil anbefale arbeidet til andre, nøler hun litt.
– Det er ikke sånn at jeg går å anbefaler dette til hvem som helst. Jeg er mentor for to jenter som har startet sine egne grønnsakshager. De møter på mange av de samme krevende utfordringene jeg selv støtte på. Man må være i stand til å tråkke løypa selv og se hva som fungerer for seg.
Belønningen er imidlertid verdt det for Hagen.
– Å drive egen gård gir en frihet som er utrolig mye verdt.
Andelslandbruk i dyr tid
Ifølge Økologisk Norge – som jobber både praktisk og politisk for å etablere flere andelslandbruk i Norge – byr andelslandbruk på et samarbeid mellom forbruker og dem som produserer mat. Ansvar, risiko og avling blir delt mellom partene etter avtale for ett år om gangen.
– Det er blitt dyrt å handle i butikken, så det er veldig lurt å engasjere seg i et andelslandbruk, forteller Hagen og slår samtidig et slag for matberedskap.
På de 13 målene hun dyrker, går bare halvparten til andelshaverne. Og det er en ting Hagen tror få vet:
– Det er utrolig mye mat man får dyrka på veldig små områder.
Det er med andre ord mye mat for pengene i et andelslandbruk.
– Et annet viktig poeng med andelslandbruk, er at forbrukerne kommer nærmere gården og ser hvilket arbeid som ligger bak grønnsaksdyrkingen. På den måten øker vi kanskje bevisstheten rundt maten vi spiser og lærer å verdsette den, mener hun.
På Grette Gård er det også nok av opplevelser. Gårdsdyr som kaniner, påfugl, ender og høner tiltrekker medlemmer så langt som fra Oslo.
– Mange gjør en tur ut av det. Ta med barna, se alle dyrene og spis lunsjen på grillen ved gapahuken, oppfordrer hun.
– Vi har fortsatt flere ledige plasser, sier gårdbrukeren muntert.
Mye arbeid alene
Siden Ann Helen Hagen driver Grette Gård alene, er hun helt avhengig av god hjelp.
– Familien stiller opp, og jeg har frivillige fra hele verden som hjelper til gjennom et utvekslingsprogram, forklarer hun.
I tillegg tilbakebetaler andelshaverne med dugnader – enten felles eller i egenvalgte timer – ved siden av den økonomiske støtten. Mer konkret er det andelspakker som varierer fra 3.300 til 6.700 kroner avhengig av størrelse og hvorvidt du vil gjøre dugnad eller ei.
Utover andelslandbruket selger Hagen varer til restauranter, butikker, barnehager, kommunen og andre. Engø Gård og Dalen Restaurant er bare noen av de kjente stedene hun har solgt varer til.
Kjøttsalget har foreløpig stoppet opp ettersom det ble for mye jobb, men over 40 forskjellige grønnsaker samt bær og urter dyrkes på spreng. Med vinterlagring tilbyr hun dette nesten året rundt. På siden har hun også en gårdsbutikk der ulike varer fra andre gårder selges.
Målet framover er å finne balansen mellom jobb og sårt tiltrengt fritid.
– Jeg må finne metoder som gjør at jeg ikke må jobbe for mye, for friheten er verdt det.
