Tekst: Valentyna Maksymovych
Da krigen startet i Ukraina, tok Valentyna Smirnova (38) med seg minnene og sine to barn til Norge. Her lager hun små mesterverk av perlearbeider og kombinerer ukrainske tradisjoner med kjærlighet til kunst.
Valentyna kommer fra byen Oleshky i Kherson-regionen, som ligger sør i Ukraina. 38-åringen forteller om den forferdelige dagen da krigen brøt ut.
– Krigshandlinger vekket oss ved fem-tiden om morgenen. Vi kunne høre bulderet fra tunge maskiner under vinduene, forteller Valentyna.
Den to måneder gamle datteren Darina sov i armene hennes.
– Jeg kunne ikke tro at det skjedde. Vi hørte hvordan Kherson-broen ble bombet. Den første dagen satt vi hjemme i gangen og tenkte på hva vi skulle gjøre videre.
Sønnen var klar til flukten
Hennes sønn, Andrii (10), var allerede godt kjent med krigens realiteter ettersom familien bodde i Donetsk fram til 2018. Han begynte å samle sammen tingene sine allerede 23. februar. Det var som han forutså flukten.
– Jeg spurte hva han gjorde. Han svarte at “nå starter krigen, så jeg må samle sammen tingene mine”. Han var allerede klar, forteller Valentyna.
Den endelige avgjørelsen om å forlate krigen, kom da huset deres ble beskutt. Valentyna og barna ble med i konvoien av mange biler som forlot Oleshky.
– Vi var på flukt. Ved en av sjekkpunktene fikk vi beskjed om å fjerne de hvite flaggene. På et tidspunkt hørte jeg en automatisk stemme si: “Velkommen til Ukraina”. Da gråt jeg, minnes hun.
Til slutt bestemte de seg for å reise langt vekk bort fra all fare. Norge ble deres nye tilfluktssted.
Bønn for Ukraina
Valentyna Smirnova ble interessert i håndverk før krigen brøt ut. Hun strikket leker og drømte om å lage kunstverk av perler. Materialer og verktøy var kjøpt inn fra før, men drømmen ble til virkelighet først da familien kom til Horten. Her har de bodd siden februar i fjor.
– Da jeg var etablert i en leilighet i Horten, fikk jeg tid og rom til kreativitet. Samme måned fikk jeg en pakke fra Ukraina med min “perleformue”. Så jeg begynte å lage smykker. Jeg bestilte alt materialet fra Ukraina, for det selges ikke i Norge, minnes den ferske håndverkeren.
Valentyna sier at hun alltid har likt dette materialet.
– Perlene er behagelige å ta på, og jeg liker veldig godt å jobbe med dem.
En dag kom hun over en gruppe på Facebook for perlesmykker. Der så hun en tradisjonell, ukrainsk gerdan-amulett.
– Jeg fikk lyst til å lage den selv.
Hun innså imidlertid at det ville bli vanskelig å starte med en så stor oppgave. Derfor begynte hun i det små med armbånd, nøkkelringer og anheng.
– De første arbeidene mine var ikke særlig vellykket. Men etter flere måneder med praksis, fullførte jeg min første gerdan. Det klarte jeg på Ukrainas uavhengighetsdag, smiler Valentyna.
I løpet av tiden Valentyna har vært i Horten, har hun skapt mange verk. Hun teller dem ikke, men hver av dem er en bønn for Ukraina.
– Jeg er med Ukraina i hjertet og viser denne kjærligheten gjennom perler. For jeg kan ikke være hjemme nå, sier hun.
Veien til fred
Valentyna har ulike teknikker og verktøy som hun bruker i arbeidet sitt. Det fungerer både med hendene og på spesialmaskiner.
– Jeg lager Lesia Ukrainkas kjede med mine egne hender. Dette er et ukrainsk ornament som denne kjente, ukrainske poeten hadde på seg gjennom hele livet. Hun var veldig glad i perlearbeid, deler Valentyna.
38-åringen bruker hvert ledige minutt på hobbyen sin. Selv natten forstyrrer ikke kreativiteten.
– Når jeg legger barna, er det min tid, og da jobber jeg med perler. Dette er min måte å slappe av på, vedgår Valentyna.
Og dette er hennes vei til fred midt i livets forandringer.
– Når jeg jobber med perler, er det ingenting rundt meg. Hver perle er en måte å roe ned på. Verden rundt ser ut til å stoppe opp.
Takknemlighet
Valentyna henter inspirasjon fra ukrainske håndverkere. Hun gjør om perler til symboler. I disse symbolene koder hun ukrainsk historie.
– For meg er perlearbeid en studie av ukrainsk kultur og historie. Vi har tapt mye i løpet av historien, og i dag begynner ukrainere å gjenopprette arven sin. Derfor er perler for meg en nyoppdagelse av Ukraina, forklarer Valentyna.
Håndverkeren gir vevde smykker som en takk til nordmennene for støtten. Hun forteller at produktene hennes blir beundret av folk i den nye hjembyen.
– Jeg gir nordmenn symbolske smykker med flaggene til Norge og Ukraina. De blir glade, og det gjør meg veldig glad. Nordmenn strikker vanligvis luer og gensere, men lager ikke perlesmykker. Derfor er det noe nytt for dem. De er fascinert av slike verk, konstaterer hun.
Valentyna selger noen av perlesmykkene, og inntektene vil bli donert til den ukrainske hæren. Dermed er kreativiteten hennes ikke bare en måte å bevare ukrainske tradisjoner på. Den er også en bistand til hjemlandet hennes i vanskelige tider.
– Jeg bruker inntektene fra salget til innkjøp av nye materialer og gir mitt bidrag til forsvaret av Ukraina, sier Valentyna Smirnova med stolthet.
Økonom av utdanning
Hun har økonomisk utdannelse, men ser ikke på seg selv som regnskapsfører. Valentyna sier at hun blir trist av den jobben.
– Mitt kall er kreativitet. I slekten min er det ingen som driver med perlearbeid, men broren min og jeg er kreative. Han liker å spille gitar, sier hun.
Hobbyen gir henne muligheten til å uttrykke seg selv. Det er også en mulighet til å vise fram ukrainsk kultur i utlandet.
– Ukraina er ikke bare krig, det er kreative og sterke mennesker. For meg er perler en måte å vise verden skjønnheten i landet vårt på, sier Valentyna.
Den ukrainske kvinnen har gått på voksenopplæring i Horten siden august. Hun drømmer om å åpne en nettbutikk og selge perleverkene sine. Den nye kunnskapen ønsker hun også å dele med andre.
Valentyna ble tvunget til å forlate hjemmet sitt, men holder hjemlandet i sitt hjertet. Den leide leiligheten er som en øy i Ukraina med bøker, tepper, malerier i blå og gule farger.
– Mitt største ønske er å reise hjem etter seieren til Ukraina. Jeg vil se igjen faren min, som jeg ikke har sett på nesten tre år. Når Ukraina vinner, vil jeg legemliggjøre disse følelsene i perler. Den dagen vil bli den lykkeligste i livet mitt, fylt med gledestårer, fastslår Valentyna.
