Trond Terje Flannum er nominert til Holmestrand kommunes kulturpris 2024.

– Det er hyggelig med nominasjon, men det endrer ikke essensen i arbeidet

Fra beite til kultursenter. Trond Terje Flannum har vært sentral i utviklingen av det kulturhistoriske senteret Reidvin-tunet med flere historiske bygninger. Han er nominert til Holmestrand kommunes kulturpris 2024.

Tekst og foto: Valentyna Maksymovych

– Da vi startet her, var det ingenting. Bare et beite for kyr helt til elva, minnes Trond Terje Flannum.

Trond Terje Flannum har vært sentral i utviklingen av Reidvin-tunet, et kulturhistorisk senter med flere historiske bygninger og en urtehage.

I dag er det ikke bare et beiteland, men et sted som tar vare på kulturarven og gir den nytt liv.

Flannum er nominert til Holmestrand kommunes kulturpris. Han sier det er en ære å få anerkjennelse for sitt arbeid. Men han ser ikke på det som noe som endrer arbeidet eller holdningen til det.

– For å være ærlig har jeg aldri tenkt på muligheten for å motta en kulturpris. Det er selvfølgelig hyggelig. Men jeg jobber ikke for ærens skyld, men fordi jeg føler det er viktig, sier han med et smil.

50 år i tømrerfaget

74 år gamle Trond Terje Flannum har hele sitt liv jobbet som håndverker i Holmestrand. Hovedfokus for hans arbeid har vært bygging og restaurering.

– Først jobbet jeg alene, men da sønnen min ble med, kunne vi ta på oss større prosjekter. For meg er det viktigste resultatet. Hovedsaken er at alt er solid, at det holder i 100 år, smiler han.

«Hovedsaken er at alt er solid og holder i 100 år» – Flannums filosofi.

Faren var også håndverker, og han likte å gjenta: «Å slipe verktøyet er halve arbeidet».

– Faren min var også snekker i Holmestrand kommune. Han tok også vare på gamle hus, noe han likte veldig godt. Så jeg har nok arvet mye etter ham, minnes Flannum.

Historisk kompleks

Reidvin-tunet er lokalisert i Hillestad. Forvaltning og utvikling utføres av en forening som ble stiftet i 1995.

Men dette initiativet startet tilbake i 1989. Da vedtok utvalget «Midlertidig styre for Bygdetunets venner», ledet av Trond Flannum, å lage et rom for bevaring av kulturminner.

Reidvin-tunet er ikke bare historie, men et levende kultursenter.

– Etter langvarige forhandlinger og vurdering av flere alternativer, ble det valgt en tomt i nærheten av Hillestad skole, langs traseen til den gamle Vittingfossbanen.  Det tok to år å klargjøre og rydde området, minnes han.

I dag er det et unikt 20 mål stort område med omfatter flere historiske bygningerer – Ramberg skole, Nøtneslåven, Kåre Holts dikterhus – Rafnaberg, Ende-stabburet, Auenstua, Bryggerhus og Reidvin urte- og grønnsakshage.

Skoleflytting

Gjenopplivingen av dette området begynte med Rambergskolen, Flannum fikk vite at skolebygget skulle rives.

– Jeg så bygningen og forsto umiddelbart at skolen som var oppført i 1893 måtte bevares, forteller Trond Terje Flannum.

Ramberg skole – en del av fortiden bevart for fremtiden.

Slik oppsto ideen om å flytte bygget. Det ble dannet en gruppe, der Trond ble pådriver for bevaringen. Skolen ble demontert, transportert og gjenoppbygd, det originale tømmeret, grunnmur, trapper, vinduer og dører.

– Alt her er originalt. Vi erstattet bare de elementene som ikke lenger var gjenstand for restaurering. Vi bygde også en kjeller for å ha ekstra plass å jobbe på, bemerker han.

Det er et skolemuseum her med gamle pulter og tavler. Her kan du oppleve en gammeldags skolehverdag.

– Her er pulter, møbler og en autentisk atmosfære bevart. Forfatteren Olav Duun arbeidet her som lærer fra 1908 til 1927. Skolen ble nedlagt i 1952, og elevene ble overført til nybygde Ekeberg skole, sier Flannum.

Dikterstua til Kåre Holt – et sted hvor litteraturen lever videre.

Et av de verdifulle elementene på tunet er dikterstua til den kjente norske forfatteren Kåre Holt, som ble donert av forfatterens datter.

– Her oppbevares originalmanuskriptene og personlige eiendeler etter forfatteren, sier Trond Terje Flannum.

I 2016, på forfatterens 100-årsdag, ble en samling av Kåre Holts artikler publisert av Reidvin-tunet i bokform.

Arrangementssted

I dag er Reidvin-tunet åpent for ulike arrangementer – fra utstillinger og messer til bryllup, og kan bestilles for private arrangementer.

– Leietakere kan bestille lokalene for helger eller ukedager. Den har alle grunnleggende fasiliteter, inkludert et kjøkken. Matlaging tilbys imidlertid ikke, gjestene må ta med ferdigmat, sier han.

Reidvin-tunet er et populært sted for utstillinger, messer og bryllup.

Et av de største sosiale prosjektene er kreative leirer for barn.

– Hver sommer inviterer vi barn. De kan tegne, lage håndverk. Og i slutten av uken kommer foreldrene for å se en utstilling med barnas arbeider. Dette er et spesielt øyeblikk, deler Flannum.

Det kulturelle og historiske komplekset eksisterer takket være lokalsamfunnet og støtte fra kommunen.

Reidvin-tunet vant kulturprisen i 2008.

– Vi vil at folk skal se hvordan de bygde før. Slike gamle trebygninger er historie, sier han.

Reidvin-tunet fikk først kulturpris i 2008.

– Dette er en anerkjennelse av arbeidet vi har gjort gjennom årene, sier Flannum.

En bok om skoler

Interessen for skolehistorie resulterte i boken «Botne og Holmestrand skolehistorie, 1627-2018». Boken ble utgitt i 2023.

– Vi skrev ikke denne boken, vi samlet bare historier. Dette er resultatet av omfattende arbeid av over tretti lærere, som hver beskrev historien til skolen sin. sier Trond Terje Flannum.

Historien om Botne og Holmestrand-skolene samlet i én bok.

Ifølge ham dokumenterer ikke boken bare fortiden. Det hjelper å forstå hvordan utdanningssystemet i regionen ble dannet.

– Det er mye lesestoff, og vi er glade vi klarte å samle det, sier han.

Det første brødet denne julen

For tiden bygger en gjeng entusiaster i Reidvin-tunet sitt eget Bryggerhus. De planlegger å bake brød her, akkurat som våre forfedre gjorde for hundrevis av år siden.

– Tanken er enkel: å skape et sted hvor du ikke bare kan bake brød etter gamle oppskrifter, men også vise den yngre generasjonen hvordan våre forfedre gjorde det. Vi bruker autentiske materialer – leire og stein. Tømmeret til bygningen er gammel gran som har overlevd to verdenskriger, sier Flannum.

Snart skal det første brødet bakes i Bryggerhuset.

Byggingen startet i 2021, og de planlegger å tenne i ovnen for første gang i jula 2025.

– Dette vil være et spesielt øyeblikk – det første brødet, den første ilden, sier han.

– Tømmeret til bygningen er gammel gran som har overlevd to verdenskriger, sier Flannum.

Lokale kvinner vil bake brødet. Trond Terje Flannum sier de vurderer å selge brødet på messer.

– Hvis folk er interessert, kan vi øke bakingen. Og vi planlegger å bake partier med brød tre-fire ganger i året, konstaterer Trond Terje Flannum.

Gamle håndverkstradisjoner holdes i live – lær å fyre opp en ovn her.

De planlegger også å lage et rom for kurs og aktiviteter for barn og ungdom.

– Jeg tror dette er veldig viktig, spesielt for dagens unge. Vi kan vise dem enkle, men meningsfulle ting, som hvordan man fyrer opp en komfyr. Ikke alle barn i dag vet hvordan de skal gjøre dette. Slike ferdigheter utvider deres verdensbilde. De forstår at man ikke bare kan kjøpe ferdigmat, men også lage den selv, forklarer Flannum.

Team

I dag er dette stedet levende. Det er satt opp en hage på tunet, som ivaretas av frivillige.

– Her jobber mange hageinteresserte med å plante og stelle hagen. En egen del av hagen er dedikert til planter knyttet til Jomfru Maria, sier Trond Terje Flannum.

Frivillige er hjertet av Reidvin-tunet.

Trond Terje Flannum er en motivator som har samlet frivillige på Reidvin-tunet i over 30 år. Han sier dugnadsinnsats er helt avgjørende her.

– Vi har mange ansvarlige som ikke går hjem før arbeidet er ferdig. Det er fantastisk, og vi er heldige som har et slikt lag, smiler han.

Han ønsket om at fremtidige generasjoner skal ta vare på og verdsette kulturarven.

– Dette er et levende minne om menneskene som levde før oss, understreker han.

Fra beite til kultursenter – Reidvin-tunet tar vare på kulturarven.

Han legger til at det å ta vare på kulturarven gir ham glede, spesielt når han ser hvor interessert barn er i å ikke bare lytte, men også prøve det ut med egne hender.

– Hvis du for eksempel tar en uhøvlet fjølstump, og kjører en høvel over det, dukker det opp trespon og overflaten blir jevn. Barn ser det på egenhånd og forstår hvordan det fungerer, sier Flannum.

Kulturpris

Holmestrand kulturpris anerkjenner personer og organisasjoner som gjør en betydelig innsats for kulturlivet i kommunen.

I år er finalistene tre kandidater som har gjort Holmestrand kjent med sine initiativ og kreativitet.

I tillegg til Trond Terje Flannum er det også Olaf Brastad og Sissel Eivor Skjørberg Nilsen (Kaptein Sorte Bill og Grusomme Gerda) og Holmestrand Husflidslag.

Du kan stemme på kandidatene frem til 9. februar her. Vinneren annonseres 27. februar.

Frivillighetsprisen deles ut på Biorama kultursenter under en konsert med det Kongelige Norske Marines Musikkorps.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *