Kunst er som et vindu til følelsenes verden. Kunstprosjektet med akrylmaling har siden 1. februar i år vært et aktivitetstilbud på alle bo- og behandlingssentrene i kommunen. Dette er en måte å forbedre livskvaliteten til beboerne og stimulere sosial aktivitet.
Tekst og foto: Valentyna Maksymovych
«I dag kommer Anna, og i dag er vi kunstnere», sier deltakerne på malerkurset, som finner sted på bo- og behandlingssentre i Holmestrand, Sande og Hof. Kurset ledes av den ungarske kunstneren Anna Felföldi.
Ifølge henne er dette en tid hvor hver enkelt kan uttrykke seg, finne inspirasjon og oppleve gleden ved å skape.
Hennes mål er ikke bare å lære deltakerne å holde en pensel, men å hjelpe dem med å finne sin egen stemme gjennom farger og former.
– Maling er et universelt språk som forener mennesker. Noen snakker kanskje ikke, men de forstår farge. En annen forstår kanskje ikke farge, men føler rytmen. Dette er en kommunikasjonsform som ikke trenger ord. Det er en vei til selvuttrykk, forklarer Felföldi.
Varmt og uformelt
Anna lærte norsk på en privatskole. I begynnelsen fokuserte kommunen på å finne en plass hvor hun kunne praktisere språket sitt. Men gradvis vokste ideen om å kombinere hennes ferdigheter med et sosialt prosjekt.
– Da vi hadde de første samlingene på Holmestrand bo- og behandlingssenter, var deltakernes reaksjoner overveldende. Det virket som om Anna trivdes, og deltakerne var begeistret, forteller aktivitetskoordinator Evelyn Wærnes.
– Vi har et prosjekt som heter «Den kulturelle spaserstokken». Dette er en nasjonal kulturordning for personer over 67 år, som inkluderer ulike kulturarrangementer, konserter og musikkvelder. Derfor ble «Maling med akrylfarger» en del av dette prosjektet, forklarer kulturkontoret Sonja Søtje-Andresen.
I motsetning til tradisjonelle kurs har dette et annet formål.
– Dette er ikke bare et kurs hvor du lærer maleteknikker. Det skal være en varm, uformell stund for kreativitet. Ikke for læring, men for glede, legger Søtje-Andresen til.
Kunsten her handler ikke bare om estetikk, men også om det sosiale.
– Det handler om samvær og om å få mestringsfølelse gjennom å skape, understreker Wærnes.
Alle kan male
Kurset har ingen regler, ingen krav og ingen begrensninger. Undervisningen skjer i et format av kreativt eksperiment. Anna Felföldi velger ut verk av ulike kunstnere fra hele verden, som fungerer som utgangspunkt for inspirasjon.
– Deltakerne kopierer ikke, de lar seg inspirere. Her er det viktig å føle. For eksempel, hvis jeg ser et maleri med et hus og en skog, spør jeg: «Hvilke farger ser du her? Hva mer ser du? Har du noen gang vært på et slikt sted?» Personen ser på skogen og sier: «Å, der har jeg vært.» Og plutselig maler de ikke bare – de husker, føler og gjenopplever, forklarer Felföldi prosessen.
Den individuelle tilnærmingen hennes gjør at deltakerne føler seg tryggere.
– Anna blir kjent med hver enkelt deltaker og velger motiver som er individuelt tilpasset, forklarer Evelyn Wærnes.
– Hun ser at noen liker landskap, så hun velger passende bilder. Slik føler folk gradvis at de faktisk kan male. Vi har jo alle tegnet som barn. Dette er noe alle kan gjøre, uansett resultat, legger Sonja Søtje-Andresen til.
Felföldi forteller at noen deltakere i starten er redde for å ta opp en pensel. Men etter hvert blir de revet med i den kreative prosessen, slipper tankene fri og bare nyter øyeblikket.
– Noen er redde for å gjøre feil. De sier: «Jeg kan ikke, det kommer ikke til å gå bra.» Men jeg sier alltid: «Hvis det ikke fungerer med pensel – mal med fingrene, hvis ikke med fingrene – bruk en kniv.» Det viktigste er å ikke være redd og bare fortsette. For maling er ikke bare kunst, det er frihet, understreker kunstneren.
Stemningen forandres
Prosjektet bringer ikke bare følelsesmessig glede, men også forbedringer i beboernes fysiske tilstand. Anna har lagt merke til at maling har en positiv effekt på finmotorikken. For hver økt blir bevegelsene deres tryggere.
– Det kan til og med sees på penselstrøkene – bevegelsene blir sikrere, linjene blir tydeligere, forteller Felföldi.
Akrylteknikken bidrar også til denne utviklingen.
– Jeg elsker denne teknikken. Oljemaling tørker for sakte, men akryl lar deg se resultatet raskt, smiler hun.
Selv om Anna Felföldi ikke kaller det kunstterapi, er det likevel en viss terapeutisk effekt. Endringene som skjer med folk etter timene, er merkbare umiddelbart.
– Noen ganger kommer folk i dårlig humør, men går derfra med et smil. Noen ganger oppstår et øyeblikk av stillhet under malingen. Det betyr at alle er fullstendig oppslukt av prosessen. Ansiktene deres lyser opp, forteller Felföldi om sine observasjoner.
Hun mener at kunst ikke har grenser. Det viktigste er å gi folk muligheten til å skape, og de vil finne sin egen frihet i det.
– Dette prosjektet gir meg energi. Vi kommer nærmere hverandre, blir mer menneskelige. Vi hjelper hverandre – og det er det mest verdifulle, understreker kunstneren.
Maler hele livet
Anna Felföldi har en allsidig bakgrunn innen kunst. I hjemlandet jobbet hun med datagrafikk og illustrerte bøker. Hun forteller at hun har en universitetsutdanning som kunstner, og hun har malt siden barndommen.
– En dag spurte jeg meg selv: «Hvorfor kan ikke jeg lære andre å male?» Og så begynte jeg å undervise, smiler hun.
Felföldi er overbevist om at det ikke skal ta år å lære seg kunst, derfor eksperimenterer hun med undervisningsmetoder som gir raske resultater. Hun driver en malergruppe i Sandvika og en malergruppe i Holmestrand.
– Dette er en kortere og morsommere måte å lære å male på. Ikke alle blir kunstnere, men de blir garantert lykkeligere. Jeg mener at maleri er et universelt språk som kan forene oss, sier Anna Felföldi.
Utstilling i vente
Det unike med dette initiativet er at et slikt prosjekt gjennomføres på sykehjem for første gang. Vanligvis er beboerne passive tilskuere, men nå får de muligheten til å skape kunst selv.
Antall deltakere varierer, vanligvis mellom 4 og 10 personer per økt. Hver time varer én time.
– Eldre mennesker kan ikke jobbe for lenge. Noen slapper av, andre blir slitne, så jeg velger enkle bilder som kan males på en time, forklarer Anna Felföldi.
Alle materialer tilbys gratis, og frivillige hjelper til under øktene. Frivillige bidrar inn som et tilbud fra frivilligsentralen.
– Vi jobber i tre ulike sykehjem, og vi har flere frivillige som kommer for å hjelpe hver gang. De organiserer rommet, rydder opp etter timene og støtter de som trenger ekstra hjelp. Denne innsatsen er svært viktig, understreker Evelyn Wærnes.
Prosjektet startet 5. februar og varer til slutten av mai. Øktene holdes to ganger i måneden.
Deretter planlegges en utstilling av beboernes malerier på hvert sykehjem. Venner og familie vil bli invitert til å se verkene.
– Vi vil sette bildene i rammer og henge dem opp, slik at beboerne kan se at de faktisk har skapt noe verdifullt. Det blir et øyeblikk av stolthet, og det er utrolig viktig, sier Wærnes.
– Det vil gi dem en følelse av prestasjon, legger Sonja Søtje-Andresen til.
Den eksakte datoen for utstillingen er ennå ikke fastsatt, men arrangørene vil bestemme den etter at prosjektet er fullført.
