Beredskap: – Det er viktig å ha en «plan B» 

Verden blir stadig mer uforutsigbar på grunn av klimaendringer, kriser og krig. Så det er viktig å være forberedt på å fungere under ekstreme forhold uten strøm og vann. Dette betyr å investere i din egen sikkerhet.

Tekst og foto: Valentyna Maksymovych

Familien Løken fra Holmestrand har til og med «beredskapsdag». Den faller den første tirsdagen i hver fjerde måned. På denne dagen sjekker de matforsyninger, tilstanden deres og utløpsdatoer samt forhold som brannberedskap.

Håkon har tatt ansvar for beredskap i husstanden. Han følger anbefalingene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som anbefaler å ha et lager av mat, vann, varmemuligheter og nødvendigheter.

– Produkter med lang holdbarhet som ikke krever komplisert tilberedning prioriteres, forklarer Håkon og viser frem en kasse med forsyninger.

I kjelleren lagres havregryn, hermetikk, knekkebrød og andre tørrvarer.

– Dette er et basissett som kan gi oss støtte under en krise. Havregryn kan for eksempel tilberedes selv uten varme, sier han.

Familien har 20 liter vann, men de planlegger å øke denne tilgangen. Vannet er tappet fra springen, og ved ytterligere behov – for eksempel til vannklosettet – vurderes muligheten for å bruke vann fra bekken bak huset eller andre lokale vannkilder.

Familien har desinfeksjonsmidler, medisiner, batteridrevet radio og gassbrenner for matlaging når man står uten strøm. En gassgrill som mange har, vil også kunne brukes til matlaging i en nødsituasjon. Familien fyrer med ved, noe som gjør husstanden uavhengig av strøm til oppvarming.

– Kompetanse som å bake brød kan være nyttig i lengre kriser, legger han til.

Familien oppdaterer lagrene sine på rotasjonsbasis: Når nye tørrvarer kommer i hus, erstatter disse pakker med kortere holdbarhet fra beredskapslageret.

– Hvis vi for eksempel går tom for havregryn, tar vi det fra beredskapslageret og erstatter det med en nyere pakke i stedet, smiler han.

Slike reserver bør gi uavhengighet i minst sju dager, som anbefalt av DSB. Håkon understreker imidlertid viktigheten av å ha en «plan B».

– Vi prøver også å ha et lite overskudd av ressurser for å hjelpe venner eller naboer. Sammen blir vi sterkere, konstaterer han.

Håkon Løken er tidligere profesjonell soldat og har lang erfaring fra militærtjeneste, inkludert deltakelse i krigen i Afghanistan. Så han er overbevist om at beredskap er nøkkelen til overlevelse, og dette prinsippet er fortsatt er relevant i et fredelig liv.

– Krigen i Ukraina minnet oss om sårbarheten til infrastrukturen vår i tillegg til den vedvarende risikoen blant annet for naturkatastrofer og nettangrep. Russland gjennomfører hyppige hybridangrep på vårt samfunn som infrastruktur og økonomi på grunn av vår støtte til Ukraina. Krigen i cyberdomenet er allerede i gang, med angrep som er rettet mot å teste vår beredskap og finne svakheter. Forberedelse handler ikke bare om matforsyning, men også om evnen til å tilpasse seg nye forhold og trusler, understreker Løken.

Håkon mener at beredskap er alles ansvar. Først må man kunne ta vare på seg selv og sine – deretter vil samfunnsfunksjonene komme i gang – husk at samfunnsfunksjonene også består av enkeltmennesker som har samme individuelle beredskapsbehov.

– Evnen til å tilpasse oss, tenke utenfor boksen og bruke alle tilgjengelige ressurser er det som vil hjelpe oss å takle krisen, konkluderer han.

Opplevelse av krig i Ukraina

Tetiana Tiunia kommer fra Chernihiv i Ukraina. Hun har bodd i Sande i snart 3 år. Kvinnen er overbevist om at det er bedre å være forberedt på hva som helst, selv om trusselen virker minimal.

Hun begynte å fylle opp mat og nødvendigheter etter å ha mottatt brosjyrer og anbefalinger om forberedelse til nødsituasjoner i 2023.

Tetiana kaller boksen der hun samler alt hun trenger for en «angstkoffert». Den inneholder hermetikk, frokostblandinger, brød og andre langtidsholdbare produkter.

– Jeg kjøper etter «én pluss én»-prinsippet: jeg bruker den ene, og holder den andre på lager. Dette er min vane siden Ukraina, sier Tetiana.

Tetiana Tiunia forberedte seg også på mulige strømforsyningsproblemer.

– Jeg har en bærbar komfyr og fem gassflasker. Jeg kjøpte også spesialretter for feltforhold, sier hun.

Beholdningen hennes inkluderer også en radio som lader via USB og en Powerbank for å drive enheter.

– Dette er nyttig for å få informasjon i tilfelle strømbrudd, forklarer hun.

Hun har også vann, stearinlys og et førstehjelpsutstyr med medisiner. Andre nødvendige elementer inkluderer lommelykter og batterier.

– Slike lommelykter og batterier har kommet godt med selv i Ukraina, hvor lysene ofte er slått av. Jeg har allerede gitt mange av dem til foreldrene mine der, legger kvinnen til.

Tetiana tar treningen på alvor, gitt hennes erfaring under krigen i Ukraina. I de første dagene av Russlands fullskala invasjon bodde hun i kjelleren i et høyhus med datteren sin og to hunder, uten å kunne tilberede mat ordentlig eller gå ut.

– Gitt hendelsene i Ukraina forstår jeg hvor viktig det er å ha tilgang på vann, mat og andre nødvendigheter. Jeg håper det ikke trengs noe av dette her i Norge, men det er bedre å være forberedt. Dette hjelper meg til å føle meg roligere og mer selvsikker, understreker Tetiana.

Alles ansvar

Torunn Østmann, som er beredskapskoordinator i Holmestrand kommune, understreker at kriseberedskap er et felles ansvar.

– Kommunen må være klar for eventuelle utfordringer. Men innbyggerne har ansvar for egen beredskap. Dette vil være til stor hjelp for den enkelte, og redusere belastningen blant annet for nødetatene, understreker hun.

Østmann anbefaler å lage en «hjemme-krise-strategi». Informasjonshefter om egenberedskap som er sendt ut fra DSB, vil gi nyttig informasjon om dette. De er trykt på forskjellige språk, inkludert norsk, ukrainsk, polsk, arabisk, somali og andre.

– Alle innbyggere skal ha mottatt et slikt hefte i postkassene sine. De er også tilgjengelig på andre språk på bibliotekene, i voksenopplæringen, i mottak, i digitalt format på kommunens nettsider og på sosiale medier. Vi har forsøkt å gjøre informasjonen tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn eller norskkunnskapsnivå, sier beredskapskoordinatoren.

Hovedbudskapet er at alle bør ha forsyninger med vann, mat, alternative varmekilder og medisiner for å kunne klare seg selv i ei uke.

– Under pandemien så vi hvor viktig det er å ha en grunnleggende forsyning vann, mat og medisiner. Og realitetene i krigen i Ukraina har vist viktigheten av planlegging. Vann-, strøm- eller kommunikasjons- brudd kan oppstå plutselig. Tenk på hva du trenger i tilfelle en krise: en ladet telefon, ekstra drikkevann osv., sier Torunn Østmann.

Ved større hendelser vil kommunen opprette kriseledelse. Kommunen har en plan for å støtte utsatte grupper. For eksempel ved langvarig strømbrudd prioriteres bo- og behandlingsenter og andre institusjoner.

– Kommunen har egne aggregat for nødstrøm i enkelte bygg, og kan også sette opp mobile varme- og strømkilder, understreker hun.

Torunn Østmann oppfordrer innbyggerne til å samarbeide. For eksempel kan naboer gå sammen og organisere gjensidig hjelp.

– Det er nyttig å spørre naboene om hvordan de planlegger å opptre i en nødssituasjon. Kanskje en av dem har en idé eller ressurs som kan deles, råder Østmann.

Etter hennes mening varierer nivået på beredskapen hos innbyggerne, men hun er overbevist om at mange har en ansvarlig tilnærming.

– En av kommunens styrker er beboernes evne til å følge de anbefalingene som gis enten fra kommunen eller fra sentrale myndigheter. Dette ble tydelig under covid-pandemien, da kommunen vår hadde en svært lav forekomst av smitte, takket være god etterlevelse av råd og anbefalinger, minnes beredskapskoordinatoren.

Holmestrand kommune har en befolkning på over 27.000 mennesker.