Arnstein og Staverlokki, en ny art for verden oppdaget i Drangedal, Telemark. Jan Arne Stokmo/NINA

Arnstein fikk ny veps oppkalt etter seg

Da Arnstein Staverløkk i NINA sjekket insektfella fra Drangedal i Telemark fant han to nye arter som verden ikke har sett før. De trengte derfor et navn og valget falt på «Staverlokki» og «Sannes».

De vitenskapelige navnene på de to nye artene for verden er Aphycus staverlokki Japoshvili 2024 og Metaphycus sannes Japoshvili 2024, oppkalt etter finneren og lokaliteten.

Begge er bittesmå vepsearter på knappe 1 millimeter, såkalte parasittveps, og er foreløpig kun påvist på Sannes i Drangedal i Telemark.

–  Veldig stas!

Det skjer ikke hver dag at en forsker finner en ny art for verden, og Arnstein har aldri opplevd det før.

– Det føles fint! Det er litt tilfredsstillende, for det er jo en entomologs våte drøm det, og nok et sjekkpunkt på «bucketlisten». Det er artig! sier Staverløkk, som til daglig jobber som insektforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fikk du være med på å bestemme navnene selv?

– Jeg kunne jo komme med forslag, men det er han som beskriver arten som bestemmer navnet. I dette tilfellet var det George Japoshvili i Georgia som er ekspert på akkurat denne artsgruppen, svarer han.

Staverløkk er opptatt av at funnene og bildene av artene kan skape oppmerksomhet rundt insektene og hvor vakre de er.

Oppdaget ved en tilfeldighet

Entomologen i NINA var egentlig på leting etter en annen type veps, i en kartlegging i regi av Artsprosjektet hos Artsdatabanken.

Forskerne har gjerne insektfeller ute om sommeren, og studerer funn på høsten. Da disse dukket opp, var det i en gransking av en felleprøve fra Sannes i 2021.

– Jeg så at det var noe spesielt her, noen veps som jeg ikke hadde sett før. Så jeg sendte en bildeserie til kollegaen i Georgia. Han svarte meg at dette må du sende til meg, for dette kan være noe nytt. Da han hadde studert insektene, så han at det var to arter som ikke var kjent i verden fra før.

– Det er jo ekstra gøy når det skjer!

Tidkrevende prosess

I kartleggingsprosjektene på NINA finner forskerne ganske mange nye arter for Norge, og noen ganger arter de ikke klarer å finne ut av. Disse kan da være nye for vitenskapen, men det kan være en tidkrevende prosess å få dette kartlagt.

– Det som er utfordringen er at det ofte tar veldig lang tid å dokumentere en ny art, og det krever en god del erfaring. Kanskje må man og samle inn flere individer før man beskriver, kanskje må man rundt om på museer for å studere gamle insektpreparat som ble beskrevet for 100 år siden for å sammenligne osv. Så det er en ganske omstendelig prosess, forklarer Staverløkk.

Gult brystparti

Parasittvepsen Staverlokki er gul, med skyggeflekker på vingene, og har et veldig gult brystparti som skiller den fra andre arter. Derfor er det kanskje litt rart at ingen har oppdaget den før.

Den tilhører familien Ecyrtidae og lever trolig av å parasittere egg eller små nymfer av nebbmunner. I Norge har vi nå 156 arter i denne familien.

Trolig er det mange individer av de to nye artene som er etablert i Drangedal. Området er kjent som en hotspot for insekter, det vil si det er varmt og frodig, og rikt på insekter.

– Dette er bittesmå veps som ikke så mange har studert eller lett etter tidligere, så sjansen for å finne noe nytt er jo relativt stor, sier Staverløkk.

Trolig mange ukjente arter

Parasittveps lever av å parasittere egg, larver eller voksne insekter for å fullføre sin livssyklus. (Les mer: Blir spist levende). Det er registrert cirka 5 100 arter av parasittveps i Norge. Trolig finnes det nærmere 8 000 arter. Siden dette er en lite kartlagt vepsegruppe, så finnes det nok mange arter som fortsatt ikke er oppdaget.

Foreløpig vet vi lite om «Staverlokki» og «Sannes»; hva de lever av, hvilke arter de parasitterer osv. Så det er ganske mye som gjenstår å finne ut. Men de er absolutt ikke noe å være redd for ute i skogen, forsikrer forskeren.

Kan inneholde hemmeligheter

– Nå vet vi i hvert fall hvor de lever, og det er jo en start, tenker jeg. Funnet viser at varmekjære, sørlige og frodige lokaliteter kan huse arter som vi ennå ikke har oppdaget, og som er viktig å ta vare på. Arter er viktige, de er unike DNA sekvenser som omdanner næringsstoffer og proteiner på sin helt spesielle måte. Kanskje kan de inneholde svaret på kreftgåten, eller ha stoffer i seg som er viktige for medisiner, sier Staverløkk.

Lenke til publikasjon:Additions to the knowledge of Encyrtidae (Hymenoptera: Chalcidoidea) from Norway, with descriptions of two new species

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *