Tekst og foto: Merete Sillesen
Fordi hun har vært i en tilsvarende situasjon selv, tror Ann-Kristin Frank (64) det er lettere å forstå at andre trenger hjelp.
Ann-Kristin husker ikke helt når det startet. Alltid har det vært naturlig for henne å ta ansvar og hjelpe andre. De fleste i Horten vet hvem hun er og hvilken enorm frivillig innsats hun gjør i nærmiljøet.
– Alle fortjener å kunne spise seg mette og ha et trygt hjem. Nå mot vinteren er det også viktig med varme klær, sier Ann-Kristin, som takker alle de snille givere i Horten og omegn.
– Det at folk gir bort klær, mat og ting i stedet for å selge, gjør det mulig å hjelpe mange. Uten disse gode menneskene, hadde jeg ikke hatt mulighet til drive med det jeg gjør.
Har erfart hvor skoen trykker
Vi møtes på kjøkkenet til Renate Johnsrud i Horten. Her bor 37-åringen med omplasseringshunden Poppy (2) i hus med stor hage. Renate gnir seg i øynene, byr på frokost og sier hun nettopp har våknet – selv om det er langt på dag.
– Jeg er hjelpepleier og jobber nattevakt, forklarer hun.
Også Ann-Kristin er hjelpepleier.
– Men jeg har vært av og på med jobb. Tidlig ble jeg alenemor til fire sønner. Hverdagen var såpass krevende at jeg trengtes hjemme. For noen år siden ble jeg uføretrygdet. Nå lever jeg på minstesatsen, forteller Ann-Kristin.
Hun har bodd 22 år i et hus på Nykirke fra 1963. Huset bærer preg av dårlig vedlikehold, og Ann-Kristin forteller ærlig at hun ikke har hatt råd til å prioritere huset. Hun lærte mye om nøysomhet av moren allerede i oppveksten.
– Pappa døde tidlig, og mamma ble også alenemor uten så mye å rutte med. Situasjonen var derfor velkjent for meg. Jeg sørget først og fremst for mat til barna, sier Ann-Kristin.
Hun oppleves som beskjeden og med en god porsjon selvironi. 64-åringen vil heller skryte av andre enn å få ros selv.
– Jeg har også måttet be om penger til mat. Derfor kan jeg lett sette meg inn i andres situasjon, og gleden over å kunne hjelpe er stor, sier Ann-Kristin.
Ryddehjelperen ble venninne
Da Ann-Kristin gikk i tredje klasse, leste hun et sted:
“Du kan redde et barn for 30 kroner i måneden.”
Hun bestemte seg for å samle inn penger i klassen for at de kunne redde et barn. Moren klippet ut setningen og limte den rundt en stor leverposteiboks, som Ann-Kristin tok med til klassen der hun forklarte prosjektet.
– Det var ikke alle som kom med en krone, men mange. Vi klarte ikke å samle inn alle de 30 kronene, men læreren la til resten. En krone var mye i 1969, minnes Ann-Kristin.
– Jeg husker også at mamma og jeg var i Oslo mens jeg fremdeles gikk på barneskolen. Da jeg så uteliggere og narkomane, syntes jeg så synd på dem at jeg gjerne ville hjelpe dem.
Ann-Kristin har alltid sett bak fasaden. Hun dømmer ingen og fortsatte å rekke ut en hjelpende hånd der hun så et behov.
Høsten for tre år siden hadde det hopet seg opp hjemme hos Ann-Kristin. Hun la ut en annonse på Finn.no der hun ba om hjelp til å rydde.
– Jeg elsker å rydde og ble skikkelig gira da jeg så annonsen, sier Renate og ler.
– Jeg ble kjempeglad da Ann-Kristin valgte meg. Jeg måtte være litt streng, for hun liker ikke å kaste noe og er ikke den fødte organisator. Men heldigvis kunne mye gis bort også.
Dette var starten på et unikt vennskap. Renate trår til når Ann-Kristin har påtatt seg litt for mye. Renate forteller at hun må holde venninnen litt i øra og at hun selv også hjelper til med å lagre og formidle ting videre. Ann-Kristin innrømmer at hun er litt blekksprut med armer både her og der. Hun vil så gjerne hjelpe så mange som mulig.
Fått ukrainske venner
Da krigen brøt ut i Ukraina, meldte Ann-Kristin seg som frivillig i mottaket. Hun ble fort kjent med tolken. I løpet av de siste to årene har hun fått gode ukrainske venner, som gjerne inkluderer Ann-Kristin når de skal noe spesielt.
– I starten handlet det mye om møbler og sånt til ukrainere som kom til en tom og kald leilighet. Kjell Wilsgaard var en god hjelper. Han brukte fritiden sin til å kjøre større ting.
– Nå er det ofte vanlige, norske barnefamilier som ikke har mye igjen til mat når alle faste utgifter er betalt, forklarer Ann-Kristin, som oppfordrer alle til å være en god nabo. Det er forskjell på å bry seg og å blande seg.
I dagens tøffe samfunn er det viktig å bry seg om hverandre.
Ann-Kristin har ikke bil. Hun har månedskort, tar buss og går Vestfold på kryss og tvers for å hente gaver. Hun er takknemlig for at noen kjører og leverer tingene. Ann-Kristin er også støttekontakt og aktivitetsvenn. Da hun fikk Frivilligprisen i 2023, ble hun både glad og overrasket. Ann-Kristin valgte å bruke mesteparten av pengene på å hjelpe andre.
Overveldet av hjelpen hun selv får
Etter hvert begynte problemene i huset til Ann-Kristin imidlertid å hope seg opp. Verandadøren kunne ikke lukkes, vann og rør fungerte ikke som det skulle, og hver dusj innebar fare for å bli skåldet.
– Da jeg foreslo at Ann-Kristin skulle opprette en spleis før huset ramla sammen, var det for å legge forholdene bedre til rette slik at hun kunne fortsette å hjelpe andre i nærmiljøet. Det satt langt inne, men til slutt bestemte hun seg heldigvis for å følge rådet mitt, sier Renate.
– Jeg er overveldet over hvor mye hjelp jeg får og fatter ikke at jeg kan fortjene alt dette, sier Ann-Kristin.
I tillegg til de 39.000 kronene fra spleisen, har flere lokale håndverkere tilbudt seg å sponse henne eller jobbe gratis. Det er viktig for Ann-Kristin at vi nevner noen av dem som skal ha æren for at hun nå får et varmt og trygt hus å bo i. Blant andre Erik Gregersen, Alexander Nygaard-Andersen, Fargerike i Horten og Maxbo Ilebrekke.
– Ingen fortjener hjelpen bedre enn deg, Ann-Kristin. Du er en enkeltperson, har ingen organisasjon i ryggen og våkner hver morgen til drøssevis med meldinger og tanken på å hjelpe andre, sier Renate og smiler varmt til venninnen.
– Du er et unikum, og mange i Horten hadde fått et fattigere liv uten deg. Du er flink til å ta vare på alle andre, men ikke deg selv. Og nå synes folk det er hyggelig å gi litt tilbake.
Én kommentar
Ann-Kristin er helt unik og et fantastisk bekjentskap!
Hun trår til overalt, også vi i GI BARNA EN DRØMMEDAG
Har stor glede av hennes engasjement i alle sammenhenger! Vi er mange som er glad i deg 💕