André Karlsen trives godt på fotballbanen som trener i Borre IF.

André fra Horten vil sparke i gang frivilligheten

Tekst og foto: Magne Hagberg

Ildsjelene får breddeidretten til å gå rundt. André Karlsen lever og ånder for Borre-fotballen og mener det er for få frivillige.

André trener 45 gutter i 15-16-årsalderen i Borre IF. Denne gjengen er fordelt på to lag, der han er hovedtreneren. Totalt er de fem voksne rundt disse lagene, hvilket har vist seg å være praktisk når treningene kolliderer med styremøter og andre frivillig aktiviteter for klubben.

Litt for få hender

André Karlsen mener det er viktig at alle får spilletid.

– Jeg synes foreldrene er kjempeflinke til å stille opp for sine lag. Men å få dem til å gå inn i styreverv, er verre. Særlig vanskelig ble det etter koronapandemien.

Det merkes godt at veldig mange oppgaver blir fordelt på litt for få hender. Karlsen tror dette kan løses med tydelige og definerte oppgaver.

– Spør man om noen kan tenke seg å gå inn i et verv som styremedlem, er det lett å få nei. Årsaken er gjerne at de tror det blir for mye jobb. Med definerte oppgaver er det lettere å vite hva man går til.

Karlsen mener at mange avgrensede småoppgaver med fordel kunne vært satt bort til enkeltpersoner. Han nevner loddsalget hver vår og høst som eksempel. En person kan fint holde i akkurat den oppgaven uten mer til.

– Vi er liten klubb 350-400 medlemmer, der barnefotballen er prioritert. Hovedtyngden av medlemmene er under 12 år, og vi er mange kjempeflinke frivillige rundt de lagene, sier André Karlsen.

Gleden over aktivitet

Karlsen forteller at motivasjonen ligger i å holde både barna og seg selv i aktivitet. Siden vi snakker om fotball, er selvfølgelig også vinnergleden noe som motiverer. Likevel er det viktigste å holde spillegruppen samlet som venner.

– Vi lar alle få spille på sitt nivå hvis muligheten er der. Trenerne er altfor opptatt av det å vinne. Jeg mener det er viktig at alle får spilletid. Om det i så fall betyr at vi taper kampen, er det mindre viktig.

Karlsen er ikke av den typen som bare lar de flinkeste spille kamper. Det å vinne skal ikke bli viktigere enn et inkluderende lag som lar alle prøve seg på banen.

– Jeg motiveres av muligheten til å påvirke ungdom til å drive med idrett, og aller helst fotball, lengst mulig, sier Karlsen. Han legger til at en direkte følge av idretten er at ungdommen holder seg borte fra gatebildet.

Gode venner og minner

Han nevner eksempler som å henge på kjøpesenteret, drive dank og den slags uskyldige aktiviteter. Da synes han idretten er et bedre tilbud. André synes det er godt å se at ungdommen får mange gode venner og minner på fotballbanen.

De eldste ungdommene Karlsen har trent, er 2002-årgangen. Det året fikk de plutselig ni afghanske gutter på laget.

– Selv pratet jeg dårlig engelsk-norsk, mens de var dårlige i engelsk. Men det er da man virkelig ser at fotball binder folk sammen.

I garderoben prøvde Karlsen stadig å prate norsk for at de skulle lære:

– Snakk norsk, sa jeg til dem.

En dag mange år etterpå, ser Karlsen igjen flere av disse afghanerne i skolens 17. mai-tog. De kjenner hverandre igjen, og Karlsen er glad for å se hvor godt de har klart seg etter at de kom til Norge.

Plutselig roper en av dem “André, snakk norsk!”

– Da måtte jeg le. Det er enormt hvilken forskjell fotballen har gjort for integrering av disse guttene

Karlsen forteller at han nesten daglig møter to av disse guttene på universitetet, der han jobber som vaktmester.

Fra pappatrener til styreleder

André Karlsen startet for mange år siden som pappatrener for laget der sønnen hans spilte. Etter hvert fikk sønnen andre interesser og sluttet, men Karlsen fortsatte.

– Jeg har også vært innom cheerleading, der datteren min var med. Ellers deltok jeg i Horten Røde kors som frivillig noen år.

Karlsen har også vært styreleder i eget borettslag gjennom 14 år. Han anslår at han bruker 15-20 timer i uka på fotball. Denne perioden kom styrevervet på toppen av dette.

Men Karlsen synes ikke det blir for mye. Tvert imot har han det som plommen i egget og får drive med det han liker best.

Nå er sønnen snart 30 år. Datteren er 24 år, og kona er opptatt med sine ting. Det gir gode muligheter til å bruke mer tid på fotballen.

Nå er det “bare” Borre IF og fotball som gjelder.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *